Elgkalv felt under smygjakt

Var meget heldig og fikk ei tvillingkyr på skuddhold. Siden vi i alle år har totalfredet kyr, fikk jeg skutt en av kalvene. Den var liten og veide kun 45 kg. Kjøttet smakte fortreffelig! 

Dette var den tredje og siste elgen på kvota vår. 

Årets første jaktdag innfrir

Hadde ordnet meg fri denne dagen, noe jeg ikke angrer på. Vi var 4 jegere ute på denne stille og vanskelige dagen. 2 andre jegere låg lenge og smøg på flere elger, men var uheldig og fikk støkket disse. De skilte så lag, før en elgokse dukket opp på 10 meter. En pen 8 tagger måtte i bakken. Oksen veide 235 kg. 

Pank skutt etter bra lagjakt

Denne panken (slang for 1,5 årig elgokse) fikk jeg skutt etter et godt lagarbeid. Vi var bare 3 jegere på jakt, men siden alle var meget godt kjent i skogen klarte vi å lure denne elgen. Ungoksen veide 130 kg ca. Skutt med min sauer i 300 win mag.

Pen 9 tagger skutt i høst

Ole tom fikk skutt denne pene elgoksen i høst. Har kokt den for han og kommer til å sette den på plate senere. En sjeldent pen 9 tagger

Stor hjort på viltkamera

Denne kom på øyvinds viltkamera i høst. Mye brunstgroper i området gjorde at vi var optimistiske med tanke på at bukken holdt seg i området.

Den ble imidlertid skutt på nabovaldet. I los for en drever.. 

Hvordan slipe kniver

Tormek t-7 i aksjon

Det er skrevet i kilometervis om hvordan man sliper kniver. For oss jeger og fiskere er en skarp kniv ofte helt avgjørende for en god og effektiv jobb. Kniver og økser må slipes ofte - til og med når de er nye og ubrukte. Mange leverandører sender ut utstyr som ikke er på langt nær skarpe nok. 

Hvor skarp må en kniv være? Mange etterstreber å få kniven så skarp som mulig og dette er selvsagt greit å kunne. Det er imidlertid ikke alltid det er et poeng og noen ganger virker det også mot sin hensikt. Enkelte kniver vil man ikke skal være barberbladskarpe, slik som fx flåkniver og skrapekniver. En kniv bør alltid kun være skarp nok til formålet den skal brukes til og ikke et hakk mere. En grei test er å legge knivseggen skrått ned mot tommelen uten å presse. Om den står av seg selv har du sannsynligvis en skarp kniv! (Prøv gjerne også å kutte a4 ark) 

Når det gjelder stål og stålkvalitet, så har jeg ikke satt meg spesielt inn i det. Jeg bare sliper og lar det stå til. Men jeg registrerer at det er veldig forskjell i hardhet på det som slipes. Dette vil selvsagt også påvirke hvor lett den er å slipe, men også hvor fort det blir sløvt. Det er også veldig forskjell på hvor skarpt de ulike stål blir. Billige stål holder rett og slett ikke mål ofte og det lønner seg å kjøpe kniver av høy kvalitet. 

Man må også skille mellom sliping og vedlikehold. Små Håndbryner og slipestål er vedlikeholdsredskaper, men slipesteiner og lignende brukes til å sette opp kniven. Dette må gjøres når ikke de førstnevnte klarer å holde bladet skarpt lengre. Da må vinkelen settes på ny. Når det gjelder valg av slipestål har jeg falt på både et fint og et grovt stål, der jeg går først for det grove for så å benytte det fine. Se dette klippet der slipestål brukes og forklares: http://youtu.be/8PtthbN1Adg

Det finnes utallige måter å slipe på. Men uansett hvordan man sliper så bør metoden være vannkjølt. Uten vannkjølingen risikerer du at du tar bort herdingen i bladet og bladet mister evnen til å holde på skarpheten særlig lenge. Man bør også begynne med grov stein/papir , for så å jobbe seg videre med finere stein/papir og evt avslutte med en polering. 

Mange foretrekker å bruke vannsteiner, slik som de som selges hos www.kniveksperten.no. Disse kan de fleste greie å bruke med litt trening. Mange av disse må imidlertid legges i bløyt en stund i forveien. Det er voldsomt viktig å holde en jevnest mulig vinkel hele tiden for å unngå avrunding av eggen. Noen sliper ved å dra knivseggen (den ytterste deler av kniven der selve slipingen foregår) mot seg gjentatte ganger, mens andre begynner med tuppen og skyver bladet skrått fremover slik at hele eggen treffes. For det er kun eggen og ikke mer som skal slipes. Hell på litt vann etterhvert. Slik gjentar du prosessen før du bytter til en finere stein. Avslutt gjerne med en stein på mellom 1500 og 5000 finhet. Alt etter hva du ønsker å oppnå. Sjekk denne videoen der akkurat denne metidn demonstreres http://youtu.be/rTKV5-ZSWcE .

Klassiske slipesteiner kan også brukes. Mange av disse er imidlertid alt for grove og du bør avslutte med en fin stein også her. Husk å la steinen trekke lenge i vann først. Kjøpes i jernvarehandler og lignende. Se klipp her: http://youtu.be/9nx2Ut7K8Is . 

Tormek slipestein er mitt førstevalg innen sliping. Den er lettbrukt og kommer med et stort utvalg av ekstrautstyr som gjør at man kan slipe omtrent alt. Ulike steiner og jigger gjør jobben lett og fantastisk bra. Vannkjølt sådan og man har poleringsmulighet. Kjøpes her: http://www.clasohlson.com/no/Tormek-T-7-slipemaskin/30-9857?gclid=CNqe3-H3jMcCFQQUwwodf3kOCA&gclsrc=aw.ds

Sjekk ut hvordan tormek maskinene virker: http://youtu.be/fYURcwkKGPs

Rudolfstroppen er en svært lettbrukt knivsliper, som kan taes med over alt. En venn av meg som har en tormek sliper byttet denne ut til fordel for denne. Kjøpes her: http://www.knivmaker.net/om__rudolfstoppen_.html

NB! Den sikreste måten å gjør en kniv sløv på er å legge den i oppvask kummen eller i oppvaskmaskinen. Vask alltid kniven for hånd! 

Lokkekurs i lyngdal

Holder et lite foredrag på ca 1 time om sommerlokking av rev, under åpningen av den nye butikken til Lyngdal jakt og fiskesenter nå til torsdag. Se event her: https://www.facebook.com/events/419847408200569/

Artikkel i bladet "Pelsjeger"

Veldig artig at selveste John S. Opdahl etterspurte en artikkel fra meg. Nå kom den på trykk i siste utgave av tidsskriften "Pelsjeger". 

Utgaven kan bestilles fra pelsjeger.no hvis du ikke allerede er medlem. 

Hjortejakt med positivt utfall!

Fikk skutt denne hjorten under smygjakt tidligere i høst. Min første hjort noensinne. Hjorten er helt klart på fremmarsj i distriktet.

Ryper i snarer etter kun en dag

Disse 2 rypene gikk i snarene allerede 1 fangstdag de stod ute. Det er forholdsvis godt med ryper på fjellet i vinter.. 

Hva er galt med viltforvaltningen idag?

I denne artikkelen vil jeg ta for meg endel problemstillinger og ting jeg mener er helt feil i norsk viltforvaltning. Ettersom jeg selv er bosatt i sørnorge, er problemstillingene hentet fra nettopp her. Jeg sikter ikke til enkeltpersoner her, men ønsker å rette fokus på det jeg mener er galt med dagens forvaltning. 

Gjennom tidene har viltstammene variert. Dette vet vi fra ting fangstmenn og andre har skrevet ned. Dette viser at klimaet også varierte den gang og påvirket viltet både positivt og negativt. Før levde folk av naturen og det har nok fått fatale følger for folk, de uårene der fx rypebestanden kollapset. Idag drives jakt primært av 2 grunner : rekreasjon og forvaltning. Det er forvaltning som er den viktigste grunnen til at vi kan "unnskylde" det vi driver med (mennesket har alltid bedrevet jakt, det skal man selvsagt aldri trenge å unnskylde). De fleste arter er underlagt både kvoter og jakt/fangsttid. Unntaket er enkelte fremmede arter som fx mårhund og mink som kan jaktes hele året. 

Bakgrunnen for at jeg skriver dette er følgende : jeg har jaktet og vært med på jakt hele mitt liv og praktisk talt brukt alt av fritid på jakt. Helt siden jeg var liten har viltstammene variert. Forskjellen fra tidligere og nå er at alt av jaktbare viltstammer i mitt nærområde er på et historisk lavmål og ser ikke ut til å komme tilbake. Bestandene har også vært synkende de siste 4-5 årene. Jeg endret selv totalt holdning etter å sett den drastiske nedgangen. Dette har mange grunner : hensynsløs avskyting, harde vintre, trofejakt, økende rovviltbestander og for liten kunnskap. 

Dette har gjort at jeg ikke har den samme gløden for jakt lengre. Man skyter ikke ut dyr fra en allerede lav stamme! I 4-5 år har jeg bevisst spart bla rådyr pga en stadig minkende bestand. Dette går fint de første par årene, men så mister man gløden for jakt. Jeg har også drevet hard beskatning av bla rev, kråkefugl og mår. De fleste jegere i distriktet har også tatt hensyn, men det gjelder ikke alle. Endel klarer rett og slett ikke å holde fingeren fra avtrekkeren. Dette er både provoserende og leit at eget behov for å skyte kommer foran ønsket om å styrke viltstammen.  Men heldigvis får stadig flere jegere opp øynene for fredning av dyr samt vinterforing av rådyr og elg. Dette er helt avgjørende for at viltet skal greie seg gjennom en hard vinter. Det er utrolig viktig at vi setter fokus på å opplyse andre om hva som skal til for å bedre situasjonen rundt om. Dette er langtfra et unikt problem i indre agder. 

Nedenfor vil jeg ta for meg tilstanden og hva som er feil og hva som jeg mener kan bedres på de ulike viltartene: 

Rype og skogsfugl: dette er kanskje den viltstammen som varierer mest fra år til år. Fuglene er svært sårbare overfor rovvilt, ustabile forhold under klekking og ikke minst overbeskatning fra jegere. Mange jegere betaler i dyre dommer for å jakte disse artene og behovet for uttak blir da større. Er jakta på privat grunn er det ofte ikke baglimit og jegere tar ut det de måtte ønske. Leiejakt representerer etter min mening en av de største truslene mot rype og skogsfugl. Innføring av tvungen baglimit er en mulig løsning. Størrelse på jaktareal og evt taksering vil være 2 mulige måter å sette en baglimit på. Manglende interesse fra mange småviltjegere for å ta ut rovvilt er også veldig uheldig. 

Rådyrbestanden: denne er spesielt sårbar overfor kulde og snø. Vi hadde frem til i fjor flere år med mye snø og ikke minst lange perioder med ekstrem kulde. Dette knakk mye dyr. Men når veldig få forer og veldig mange har lyst til å skyte, blir dette selvsagt. Stadig flere driver rådyrjakt nå enn for 10-15 år siden. Og med gps peilere og annen teknologi, blir det stadig enklere å felle dyr. Men hadde folk vist mer hensyn og måtehold, hadde ikke dette vært noe problem. Endel områder er også plaget med mye rovdyr som bla gaupe. Har man gauper i et område med rådyr, vil gaupa ta grovt for seg av disse. Merkelig nok er rådyrbestandene svært ofte ikke kvoteregulert. Hvorfor er de ikke det? Rådyr er jo også storvilt, men i forvaltningsøyne er de ikke det. Dette fører til at mange kan gjøre som de vil. Dette er etter min mening totalt galskap. 

Elg og hjort: i min kommune er dette viltartene det er meste gjevt å jakte på. De 2 første helgene i jakta går folk mann av huse for å dra med seg en alt for dårlig trent kropp ut i skogen. Her i kommunen er elgen regulert av kvoter. Hjorten har også kvoter, men så høye at det i praksis er fri avskytning. I mitt område er hjorten på fremmarsj og mange er redd for at hjorten skal fortrenge elgen. Dette er jeg personlig ikke redd for, men har sterke mistanker til at dette er grunnen til at hjortekvotene er høye. Bestandene av elg her i sørnorge er svært så skrale, både i antall og kvalitet. Slaktevektene er fortsatt svært lav mange steder. En av de mest ødeleggende grunner for de skrale storviltbestander, er trofejakt. Det er utrolig jevt å kunne skyte seg en stor bukk for så å kunne sette den på veggen. Jeg har selv mange trofeer så jeg vet hva jeg snakker om. Dessverre tok det meg alt for mange år å skjønne at dette blir feil, det å felle flotte trofedyr. Disse sannsynligvis de som har best gener og overlevelsessjanse i naturen. Alt i naturen dreier seg om "survival of the fittest" og det blir helt feil i mitt hode at vi da skal skyte ut disse. Ikke misforstå, før eller senere er det naturlig at en slik tas ut, men slik det er nå så rekker ingen elger å bli særlig gamle før de blir skutt. De rekker altså ikke å bli trofeer engang, ettersom de enten skytes som små eller mellomstore okser. Her i området opereres det med 3 års planer. Det mener jeg er alt for lite, iallefall når det kommer til oksereguleringen. Det burde vært 5 eller 6 årsplaner, for å øke gjennomsnittsalderen på produksjonsdyr. Og taggebegrensning er en selvfølge på elg og flere og flere vald har innført dette. Det er et steg i riktig retning!  Selv ville jeg spart alt fra 6 tagger og oppover i en 5 års periode, for så å åpne opp for skyting av større når det har gått 5 år. Når man har skutt en med 6 tagger eller større, blir det 5 år til neste gang. Jeg tror ikke det blir balanse i elgstammen før gjennomsnittsalderen på dyrene går opp. Beitet er fortsatt ikke godt, men langt bedre enn det var. Det må også innføres såpass strenge straffer innad i lagene at jegere ikke fristes til å skyte fredede dyr. Hvis ikke dette håndheves er man like langt. Alt for mange skyter først og spør siden og håper på tilgivelse. 

Rovvilt: dette er et veldig sårt tema vi til stadighet leser om i media. Bygdefolket på den ene siden og folk fra byer på den andre, sånn satt litt på spissen. Selv er jeg veldig tilhenger av å ha balanse i naturen. Naturen trenger rovvilt for å kunne fungere, men slik det er nå er det en total feilbalanse. Omtrent alt av rovvilt er totalfredet og de gjør store inngrep i sårbare bestander bla. Det skurrer voldsomt i mitt hode at ikke rovvilt skal reguleres. kongeørna er en av bøndenes og jegernes største fiender. Den er og blir totalfredet og man får somregel aldri dispensasjon til å ta ut problemindivid. Når man da i tillegg har en rekordstor stamme, har jeg virkelig problemer med å forstå myndighetene. Det er ikke mange turer jeg har på fjellet uten å se kongeørn. Den er rett og slett alt for tallrik. 

Ulven er tilbake i sør norge for fult. Ikke den norske ulven, men en finsk-russisk en som gjør stor skade på både vilt og tamdyr. Også jakthunder lever farlig med ulven i området. Livskvaliteten til folk som bor i disse områdene, har gått ned. Jakt med hund blir en umulighet og viltstammene raseres. Også her i sør er ulven blitt stadig vanligere. Jeg velger å tro at det er naivitet og uvitenhet som ligger bak meningene til de som vil ha ulv. For det kan umulig være spesielt gjennomtenkt. Heldigvis bor jeg i en rovviltregion som i praksis ønsker å utrydde ulven, det synes jeg er helt greit. At folk på et kontor i en by skal bestemme om vi på bygda skal ha rovdyr, synes jeg ikke er greit i det hele tatt. Mange i norge føler seg urettferdig behandlet som følge av dette. Selv om jeg tar avstand fra ulovlig ulvejakt, kan jeg forstå hvorfor folk går til dette skrittet. En annen ting er hets fra steingale dyrevernere. Jo de er steingale! Hadde det dreid seg om ulovlig jakt hadde jeg forstått deres reaksjon, men det er en helt lovlig jakt der alt av formaliteter er i orden. Så hvorfor drive terror på helt lovlydige folk? Hvorfor ta spilleren og ikke ballen? Jeg har selv blitt truet flere ganger og tar det ikke tungt. Folk som driver med sånt er noen stakkarslige folk som kun har det i kjeften, husk det! Disse folkene ødelegger for seg selv, rett og slett.. 

Til slutt vil jeg si at jeg på ingen måte er uten synd. Jeg har selv skutt hardt og tatt ut feil individer. Det er som nevnt imidlertid flere år siden jeg skjønte hvor galt det bar avsted og jeg endret da totalt holdning. Nå fokuserer jeg heller på hvordan få opp bestandene. Jeg bruker mye tid på foring samt avskytning av lovlig rovvilt. Det har helt klart hjulpet! Tenk langsiktig, det vil komme deg til gode.. 

Laber start på rypejakta

10. September var en stor nedtur rent resultatmessig. Vi såg få fugl, men svært lite sammenlignet med andre år. Det sies at bestandene av fugl er svært variable i år.  

Bjørn fikk disse pluss ei orrhøne. Været var imidlertid helt på vår side og det var til tider nesten for varmt. 

Revejakt

Denne reven ble skutt på og ikke funnet med gang. Bikkja ble hentet og den fant den. I skumringen er det ofte vrient å se hvor en rev evt kan ligge ettersom den har en forholdsvis god naturlig kamuflasje når den ligger nede. 

Skuddet var forøvrig bra, men noe lavt og reven låg kun få meter unna. 

Lite rev å se, men det er jo egentlig bare bra.. 

Intervju

Det har som kjent vært fredning i julen. Inntil neste oppdatering, kan dere sjekke ut et intervju jeg hadde hos "jaktradioen" på radio Sotra.

Du laster den ned her: http://jaktradioen.net/sendinger/081120%20Jaktradioen,%20del%202.mp3

Sjekk ut hovedsiden til jaktradioen: http://www.jaktradioen.net/

Nerstøl revisited!

Fra venstre: Harald Jacobsen, Andre Breili, Meg, Ånen Breili, Ånund Stulien og Jarl Werdal.

Så har vi for siste gang i år vært på Nerstøl, på terrenget til Jarl. Det har vært mye stang ut her i år, men idag skulle vi lyktes. Med rekordstort oppmøte skulle vi prøve å poste av et sted der rådyra har lurt oss mang en gang.

Basseten slet noe sykt i den dype snøen. Etter et par runder kommer dyret innom Ånen, som desverre ikke får skutt. Dyret turer videre i terrenget. Plutselig kommer det ut bak oss og overasker oss totalt. Jeg får inn en 3 toms ladning i bogen på det og dyret ligger.

Dagene går fort nå og vi måtte gi oss allerede kl. 3. I morgen er siste dag på jakt i 2009.

Påmontering av fallhorn fra rådyr

Begge gevirstengene ble heldigvis funnet!

Fest en gevirstang om gangen

Selv om gevirene måtte limes på igjen, ble ikke resultatet så aller verst!

En bekjent av meg skjøt en rådyrbukk forrige søndag, som desverre mistet begge stengene da den falt. Det behøver ikke bety at du sitter igjen med bare gevirstengene og hiver skrotten. Dette kan fikses lett.

skallen er først ligget 1 døgn i vann, deretter kokt og deretter ligget enda litt i vann og rengjort godt med oppvaskbørste. Deretter bleket i 1-2 døgn og ligget i tørk like mange dager. Når skallen er tørr, kan du tenke på å lime på igjen fallhornene. Jeg bruker epoxy, men lynlim og araldit kan også brukes. Før du limer, bør du sjekke at gevirene får en naturlig passform. Ellers risikerer du å sitte med en skalle med bøyde gevir.

Når lim påføres, tar du ei gevirstang om gangen. Hold til limet er størknet.

Preparering av elgskalle Del 1

Steg 3: Finn en stor gryte e.l og plasser skallen oppi. Dekk godt til med aluminiumsfolie. Dette hjelper til med å dampe kjøttet av skallen. Koketiden varierer noe, alt etter hvor stor gryte og effekt kokeplaten gir. Fra 10-20 timer må du medregne. Pass på å etterfylle vann etterhvert som det koker vekk. Vet at mange bruker Zalo i vannet for bedre effekt. Kan være verdt å prøve for de som sliter med at skallen ikke blir helt ren. Kok skallen på begge siden om vannet ikke når til på toppen.

Steg 2: Ferdig flådd og renskåret. Gevirskallen legges i en bekk eller vann 2-3 dager i forveien av koking. Dette fordi at kjøttet trekker til seg vannet og dette løser seg lettere opp ved koking. Husk¨å snu skallen for optimalt resultat.

Steg 1: Begynn å flå oksen. Bruk en ikke alt for skarp kniv, da det er lett å lage synlige merker i skallen. Skjær bort mest mulig kjøtt, sener og hinner. Også øynene, samt hjernen bør fjernes. Når den er flådd, skal skallen sages. Det finnes spesielle skallesager, som gjør at kuttet blir så og si helt som du vil ha det. er du stø på hånden går det greit å sage uten dette. Personlig foretrekker jeg å legge kuttet slik at det treffer rett under øynene. Dette er en smaksak.

Det er sikkert noen som lurer på hvordan man preparerer en elgskalle. Det vil si at man setter en elgskalle på plate, imotsetning til en utstopping, der man bruker skinn og hele sulamitten. Her vil jeg ta for meg hele prosessen ved å koke, bleke og sette på plate. Denne første delen omhandler kokeprosessen og veien dit. Neste del omhandler prosessen etter koking.