Jakttårn til salgs

Min venn Harald som er arbeidsleder på Setpro AS i Setesdal har begynt med produksjon av jakttårn. Det som skiller disse tårnene fra mange andre tårn, er at dette er skikkelige saker bygget i tre. Tårnet virker solid og er frittstående, slik at det ikke trenger støtte fra tre osv. Tårnene kommer flatpakket og er lette å sette opp.
Disse er perfekte for elg, eller rådyrjakta til høsten.

Setpro produserer dessuten flere andre jaktrelaterte produkter. Se her for mer info

Prisen er 2500.- pr stk. Ring Harald på tlf 906 30 609. Setpro sender over hele landet.

Boktips

Vinteren har for alvor satt inn og døgnet et preget av mye mørke. Dette er for mange en tid der jakt prioriteres mindre og man får bedre tid. Hva med å få tak på litt lesestoff? Det finnes mye bra bøker skrevet om og av norske fangstmenn og jegere. Det er dette som får deg til å dagdrømme om turer i skog og fjell og ikke minst få en innsikt i hva de jegere som var her før oss drev med. Jeg vil her liste opp forfattere som har inspirert meg. Forhåpentligvis vil det gjør det samme for deg.

Helge Ingstad - Advokaten som solgte sin sakførerpraksis i 1926, for å bli pelsjeger i nord-Canada. Store deler av dette området var på den tiden ikke kartlagt og mye var uutforsket av hvite. Ingstad levde et år blant en indianerstamme som ble kalt villreineterne. En svært innlevende fortelling av hans 4 år i ødemarken. Mange mener dette er den beste boken skrevet om jakt og fangst. Kjøp pelsjegerliv her http://www.tanum.no/product.aspx?isbn=8242126151 . Dessuten skrev Helge Ingstad en rekke andre bøker som absolutt er verdt å sjekke ut. Ta kontakt med ditt lokale bibliotek.

Lars Monsen - Kanskje Norges største villmarking i nyere tid. Har skrevet en rekke bøker og laget fjernsynserier om sine turer. Aldri et kjedelig øyeblikk. Finn ut mer om Lars Monsen her http://larsmonsen.no/.

John S. Opdahl - Fangstmannen og jegeren fra Steinkjer har en rekke bestselgerbøker bak seg. Etter å ha jaktet sammen med folk i Canada og usa opparbeidet han seg stor kunnskap og både jakt og fangst på rovdyr. Selv var jeg på et fordredrag med John S. i 1995, noe som inspirerte meg. Hans Bøker fangst og feller 1 og 2 er legendariske. Boka "Gaupejeger" er et must for alle som skal på jakt etter skogskatten. Finn ut mer om John. S. Opdahl's bøker på hans egen hjemmeside http://www.langvind.no/lvlitteratur.html.

Mikkjel Fønhus - Naturelskeren som skrev mange bøker med legendestatus. Det burde finnes minst en Fønhus bok i en jegers bokhylle. Det er ikke mange som har skrevet så mange bøker om villmark og natur som han gjorde. Jeg anbefaler alle å skaffe seg bøker av Fønhus. Les mer om han her http://www.mikkjelfonhus.no/.

Jo Gjende - En av Norges mest kjente og sagnomsuste jegere gjennom tidene. Levde store deler av sitt voksne liv alene i Jotunheimen. Her jaktet han villrein, noe han var en mester på. Jo Gjende skrev ikke bøker selv, men det er skrevet flere biografier om han. Disse er nok vriene å få tak i, men ditt lokale bibliotek har de kanskje. Les mer om Jo Gjende her http://no.wikipedia.org/wiki/Jo_Gjende.

Frantz Rosenberg - Storskytteren og jegeren er en legende blant mange jegere. Jeg leste for mange år siden både en biografi om Rosenberg og en av hans bøker "Storvildtjagt i Britisk Øst-Afrika. Desverre finnes det lite litteratur tilgjengelig av Franz Rosenberg. Så om du sitter på en slik bok eller får tak i en, er den gull verdt. Veldig spennende å lese skildringer fra en tid da Afrika var kolonisert og de hvites jakt etter ukjent og farlig vilt, fortsatt var relativt nytt.

Om noen av leserne av bloggen har andre tips, setter jeg pris på det. De fleste av disse bøkene er mulig å få tak i hos en brukthandler. Men også både bibliotek og større bokhandlere enten har eller kan skaffe bøker.
Jeg vil komme tilbake med en oppdatering om jakt, så fort det blir noe fangst.

Den ultimate revelokkefilm?

Det er stadig mange som oppdager gleden og spenningen ved lokkejakt på rev. Det er laget en rekke filmer om dette, noen bedre enn andre. Lokkeguruen Ulf Lindroth og kameramann Andreas Norin har laget noe jeg mener må være den beste film laget om revelokking. 90 minutter spekket med tips og svært heftige scener. Det er scener både fra Danmark og Norge, men fra sverige. Vi får også se lokking under forskjellige forhold og forskjellige årstider.

Er du fersk revelokker er dette er must, men også erfarne jegere vil finne denne filmen underholdende til bristepunktet! Kjøp den her http://storfangst.no/index.php?nr=90&case=4&id=184&idkategori=98&startrow=

Utstyr til revelokking

                                          Jahti Jakt dress og Swedteam lue er god kamuflasje om vinteren.

Det er romjul og jaktforbud for øyeblikket. Uansett hvor dumt man måtte synes det er, så er det en fin tid å forberede resten av vintersesongen. Jeg vil driste meg til å si at det er mye viktigere med kamuflasje på vinteren enn ellers, ofte fordi store snømengder gjør det meste hvitt og kontraster derfor lettere å oppdage.
Det er derfor utrolig viktig at man velger bra bekledning -  utstyr som tåler lave temperaturer, men som også er stille og har bra kamuflasje. Her vil jeg liste noen produkter jeg vet at fungerer:

Bekledning - Her har jeg i mange år brukt Jahti jakt's vinterkamo. Denne har en superb kamo og en ganske bra kvalitet i forhold til pris. Ulempen med denne og flere andre dresser som er i lignende stoff, er at de ofte fryser til på bukseleggene ettersom de ofte er i kontakt med snø. Ved bruk av ski og truger unngår man dette. Jahti jakt dresser og tilbehør selges hos ABC Fritid.
Vil du ha noe som er enda mer isolert, kan vinterbekledningen til Cabela's være et alternativ. Sjekk også ut dressene fra Bergans og Harkila. Forsvarets overtrekksdress og andre overtrekksdresser er billigere og fullt fungerende alternativer.

Sko - Bruk godt isolerte sko. Erfaringsvis vet jeg at føttene er det man oftest fryser på når det blir virkelig kaldt og sitter stille lenge. Jeg har brukt snøscootersko når det blir som kaldest og det har funkt bra. Baffin er sko med godt rykte. Selv vil jeg i år teste ut Harkila Inuit vintersko. Disse kommer i både mørk og vinterkamo. Skal du virkelig slå på stortromma, er vel Powerboot original bortimot den varmeste skoen som finnes.

Ski/truger - Her er det jo forholdene og terreng som avgjør hva man velger. Jeg bruker mye truger, men dette bråker mye mer enn ski. Selv har jeg noen gamle fjellski som jeg bruker. Tror det er en fordel med brede ski. Når det gjelder truger så bruker jeg Tubbs 36". Det er svært stor forskjell på fx 25" og 36" når det gjelder bæreevne. Vil på det sterkeste råde folk til å kjøpe 30" eller mer. Sjekk ut utvalget til  XXL.

Lue/Handsker - Av luer har jeg brukt såkalte pilotluer. Min Swedteam lue har holdt meg varm på kalde dager. Også Harkilas vinterlue er av god kvalitet. På lokkjakt på rev er det svært viktig å kamuflere ansikt og hender også. Jeg bruker både Swedteam ansiktsmaske og handsker.

 Tofot - Jeg bruker Harris 13-27" tofot til revejakt. Altså en som er en god del lengre enn den vanlige jakt-tofoten.  Denne er svært solid og har aldri streiket. Sjekk med din lokale forhandler eller www.jaktfall.no. Noen ganger er derimot Harris'en litt for kort, spesielt i dyp snø. Da er en Stoney point 2 fot grei å ha. Sjekk ut Storfangst sitt utvalg av disse.

Lokkefløyter - Jeg handler alt av lokkefløyter hos Storfangst. Men også jaktfall.no og fangstmann.no selger fløyter. Det er en fordel med et bra utvalg av fløyter. Sjekk ut den nye filmen til Ulf Lindroth som Storfangst selger. Der forklares det hvorfor det kan være greit med flere fløyter.

Kamuflasjetape - Det er lurt å kamuflere børsa, da det hender at man må røre på seg når reven kommer på et uventet sted. Jeg har brukt ferdigkamo fra Brunst, men en kan lett kamuflere børsa selv ved å kjøpe billig elektrikertape på fx. Clas Ohlson.

Sitteunderlag - Det er viktig med sitteunderlag når man lokker rev vinterstid. Det blir fort kaldt med 10 minus, når man sitter 20 minutter og lokker - post etter post. Jeg har ofte brukt helt simple sitteunderlag, men også en Jervenduk som jeg bruker å sitte på. Et annet og mer praktisk alternativ er riflesekkene fra Eberlestock. Fås kjøpt hos Winge Våpen i Moss. Her kan du transportere både børsa og annet utstyr, samt bruke den som sitteunderlag.

Kuler - Vanlige fabrikk ammo med blyspiss gjør absolutt jobben. Er du seriøs, velger du varmint ammo. Dette er patroner ladet med en kule som splintrer seg mange ganger ved treff. Slike kuler er ikke å anbefale om du skal skyte matvilt. Fordelen med slike er at dyret ofte dette rett i smellen. Svært sjelden at reven tar ut etter at kula treffer. Desverre er utvalget av slik ammo begrenset og det er hjemmeladeren som har mest tilgang til å lade slike kuler. Jeg handler så og si alltid mine kuler hos Trond Alvestad på Notodden.

Artikkel: Tips til smygjakt på elg.

På mitt jaktlag bedriver vi smygjakt. I min tid som jeger har jeg lært et og annet triks, gjennom utallige turer og elgfall. Skal her forsøke å gi en innføring i smygjakt på elg.

Det viktigste du gjør som smygjeger, eller jeger generelt: Gjør deg kjent med våpenet ditt og dine egne begrensninger som skytter. ikke skyt unntagen du er helt sikker på at du treffer! Tren mye på skytebanen gjennom hele året om du kan.

Fottøy: Mange slurver her, men samtidig må man inngå kompromiss. Fjellstøvler er veldig populært til jakt. De er stødige og demper godt, noe som er viktig om man skal gå langt. Ulempen er at disse er harde og knekker lett kvister o.l, og bråker litt mye. Prøv derfor ut forskjellige modeller og se hvilke sko som passer deg og som ikke er for harde under.
Vanlige gummustøvler er mye mykere i sålen og ofte et bedre alternativ på kortere turer og mer stille vær. Pass på at du ikke har støvler som slenger mot leggen. Dette lager en markant lyd.
Tips: Oppdager du elg på stille dager kan du ta av deg fottøyet og gå på ullsokker. Evt få tak på overdimensjonerte ullsokker som træs utenompå fottøyet. Ha derfor med ett ekstra par slike sokker. NB! Forsøk ikke å gå barbeint! Det bråker og eg vondt for føttene.

Jaktklær: Velg en dress som er stille. Generelt skiller man mellom membrandresser og de uten membran. De med membran er ofte ikke like lydløse som de uten. Fleecedresser og vadmelsdresser o.l, er eksempler på veldig stille dresser. Membranen er det som gjør at en dress er vanntett og samtidig puster. Gå i en jaktbutikk og prøv klærne. Husk at det ofte er forskjell i lyden om man har superundertøy under og ofte er det også forskjell i lyden på superundertøyet. Ullfrotte/Woolpower er generelt undertøy som bråker lite. Jeg drister meg til å si at dette er det beste undertøyet som finnes i dag!
Sjekk at dressen ikke har bråket glidelåser  o.l. Disse kan teipes for å dempe bråket.
Elgen ser ikke spesielt godt, men ser kontraster. Det er derfor ikke så viktig om dressen er fullkamo. Jeg velger selv slike dresser, men for elgens del er nok ikke dette viktig. Husk å ha handsker på for å dekke til hender.

Tips til jaktmetoder:  Gjør deg kjent i terrenget! Det tar mange år ofte før man er godt nok kjent og lærer hvor dyra er. Dyrene har ofte forskjellig oppholdssted i forskjellig vær, samt på ulike tider av sesongen. Været spiller veldig inn på hvor effektivt smygjakt er. Er det helt vindstille og tørt i bakken, holder jeg meg hjemme. Litt vind er gjerne fint. Husk at jo verre været er, jo stillere går du. Ulempen er at da ligger dyrene ofte veldig i skjul for været og kan lett oppdage deg. Vanligvis er morgen og kveld best for smygjakt, da elgene ofte beiter på denne tida og derfor langt enklere å oppdage enn når de ligger nede. En god håndkikkert er derfor et uvurderlig hjelpemiddel, spesielt om du har et åpent eller halvåpent terreng. Bruk tid og speid etter elg!

Mange opplever å få en skikkelig sørpelyd når de trør i myra. Hvis du smyger på elg og du tydelig kjenner at du trør nedi og tror du kommer til å lage lyd, gjør følgende : Vri foten sakte, mens du løfter foten. Tren på dette på forhånd, det funker! Unngå å gå under store furutrær om du kan, de har nemlig endel døde kvister som kan lage stygge knekkelyder om du trør på dem. Det samme kan sies om lyng.. Vær også forsiktig med å gå på berg og fjell, da dette lager tydelige lyder, som elgen fort oppfatter.
Vinden er din beste venn og verste fiende. Ofte sviver vinden veldig når den kommer på tvers av store dalfører. Kjenner du terrenget godt vet du hvordan vinden oppfører seg i ulike retninger. Har du medvind, er det ingen grunn til å gå sakte. Elgen blir aldri mer støkt, enn når den kjenner lukten av folk. Gå gjerne store omveier for å få skikkelig gd vind. Ser du elg og vinden kommer i kast: Vent til kastet kommer og dra nytte av bråket det lager. Det kamuflerer din egen lyd.
Det er også lurt å benytte seg av bekkefar og lignende, men pass på å ikke gå i selve bekken da dette bråker veldig. Det er lyden av bekken som kamuflerer din lyd. Om du smyger og knekker en kvist, kan du gjøre følgende: grynt som en elg! Elgene som måtte være i nærheten oppfatter deg som at du er en elg og oppfører seg mye roligere. Stopp ofte og speid!

Aldri gå i silhuett. Elgene ser deg, selv på svært langt avstand! Gå gjerne lange omveier for å unngå dette. Generelt: ikke vær redd for å gjøre ekstra arbeid for å kunne gå stille og umerket. Unngå også åpne flater, selv om du sparer engeri på det. Gå skjult! Gå heller aldri fort, men bruk tida! Raske bevegelser oppfattes som fare og det må man absolutt unngå! Om en elg ser rett på deg på skudd hold, må du aldri bråløfte våpenet. Elgen vil garrantert stikke umiddelbart! Se samme retning og løft våpenet sakte sakte sakte. Avsikre våpenet så stille som mulig (tren på dette hjemme). Om en elg har sett deg og ikke luktet deg, er ikke elgen skikkelig støkt. Det er altså sjanse for at du kan få elgen til å stoppe. Jeg ser at mange bruker plystring til å stoppe elgen og dette vil i mange tilfeller virke. Men min erfaring tilsier at det er ingenting som stopper elgen bedre enn elggrynt. Er det derimot mye vind, kan et bestemt hoist brukes. Husk!! Ha alltid våpenet klart når dette gjøres. Om våpenet løftes etter at elgen har stoppet, ser elgen bevegelsen og stikker. Tren på å forutse situasjoner og tenk på hva du ville gjort om du såg en elg, mens du er ute på jakt. Tren også på å ta raske beslutninger og ikke minst raske skudd.

Lag din egen våpenkamo!

Kamuflasje på selve børsa har blitt svært så populært de siste årene. Mange steder får man kjøpt ferdige strømper man kan tre på børsa og man kan også få selve børsa lakkert i kamomønster fra fabrikk.

Det går imidlertid fint an å lage kamo til børsa selv. Jeg har selv brukt kamo det siste året og vært godt fornøyd med det. Ved hjelp av kamotape, et ødelagt nett fra en fiskehov, ullgarn og brukte kamuflasje bukser lager man lett en god kamo selv. Det er billig, lett og ikke en permanent løsning om man er redd for å blir misfornøyd med resultatet.

Lyddemperen kler jeg med 3d camo-tape. Klipper av runde for runde, ettersom det er vrient å få det helt tett med en helrullet tape. Dette demper også for mirage endel..

Resten av børsa kler jeg med ullgarn og oppklipte bukser. Klipp strimler med varierende lengde. Jeg knyter så disse rett på løpet og stokken. Vær obs på at dette kan forandre treffpunktet på børsa, hvis du knyter for hardt. Testskyt for sikkerhetsskyld. Det gjør ingenting om du klipper litt skeivt. Se til at frynsene peker nedover og sjekk at ingenting peker opp og i veien for kikkerten.

Rent praktisk er det nok lurt å unngå det tetteste buskaset, da ullgarnet lett henger seg opp i ting. Dette er ikke et våpen jeg drar med langt til fjells, men heller bruker langs jorder, åkrer og andre åpne steder forholdsvis nærme skogsveien.

Så det er bare å finne frem saksa og gjøre seg klar til jaktstart. Slik kamo er perfekt for ravn, kråke og revejakt der kamuflasje er et must!