Alle som har bundet fluer i noen år vet at det er vanskelig til å begynne med. vi trenger rett og slett endel hjelp i den forbindelse. for å bnde skikkelige fluer er det en del grunnleggende teknikker som er greie å kunne.
mange ferskinger sender meg mail og lurer på hva de skal kjøpe osv. her vil jeg lage en liten artikkel som alle nybegynnere som skal binde laks og sjøørretfluer kan ha nytte av.
UTSTYR:
Det er ikke så mye utstyr/verktøy man trenger for å binde laksefluer. Det første man trenger er ei stikke. dette er det som fester/holder kroken fast mens du binder. denne festes enten til bordet eller er festet til en pidestall som du kan sette på bordet. er du en som bare har lyst til å se om fluebinding er en hobby for deg anbefaler jeg deg å kjøpe ei helt rimelig stikke. disse fås ned i et par hundre kroner. har du lært endel om binding og fått teften på at dette vil du fortsette med, vil jeg på det sterkeste anbefale ei stikke som holder. disse koster gjerne noen tusen men det er det absloutt verdt.
en trådholder må du også ha. her legges trådrullen inni og tråden går igjennom røre og ut slik at du kan starte å binde. det er min absolutte anbefaling at du kjøper en trådholder som har såkalt keramisk rør. dette fordi den ikke sliter på tråden. en billig men vitkig investering. en bra keramisk trådholder koster rundt 200 kroner. et par praktiske tips : ikke kjøp dill dall som skal letteregjøre entring av tråden i røret. gjør følgende: før tråden inn i røret så langt du ønsker eller klarer. sug heretter i andre enden av røret og vips så er tråden oppe. for at ikke trådholderen skal gå tregt er det lurt å olje den. jeg drar holderen over nesen når jeg har tatt av rullen. her finnes naturlig fett i kanten av nesa. et par lure triks som er greie å ha i baklomma.
saks er også viktig. du må regne med å bytte dem ut ganske ofte. det er rett og slett en forbruks vare du må regne med å legge noen kroner i. en bra saks koster rundt 200 kroner. vær nøye med at den er spiss i typpen og at den kutter jevnt hele veien. kjøp gjerne de saksene som har "hakk" innerst, for kutting av tinsel etc. så slipper du å skjemme ut saksen før tiden.
egentlig er dette alt du trenger. allikevel er det endel andre ting som er greit å ha. borrelås er genial til å børste ut dubbing av fluekroppen slik at du oppnår mer liv i fluene. ta dem av gamle snøjogger, jakker etc. fest den derettet med lim på et gammalt visa kort. her har du en førsteklasses børste som holder i mange år. dubbingnål er også svært grei å ha. med denne kan du påføre lim eller lakk på fluehodet. i andre enden er det ofte også hulket ut slik at den kan brukes til å utføre halvstikk som avslutning til fluene. hackelklemme brukes av mange. selv bruker jeg svært sjeldent verktøy men heller hendene ettersom det mange ganger er praktisk. dubbing spinner kan være grei å ha for å spinne ulike materiale. dette kan du enkelt lage selv med hackelklemma som er et mye billigere verktøy.
nål til tuber er du nødt til å ha for å binde tubefluer. det finnes en haug med måter å gjøre dette på. avklipte kroker stoppenåler og spesial nåler som koster en formue.
ganske nylig oppdaget jeg at de samme nålene som selges i fluefiskebutikker faktisk selges i hobbyforretning. da i en annen farge og annen pris. i fiskebutikk koster disse 85 kr, mens de koster 6 kr i hobbyforretninger. disse er koniske/taperte slik at nesten ethvert system passer. kommer til og med i 3 størrelser. generellt er det mye for en binder å sjekke ut her.
2. MATERIELL
her finnes det mildt sagt en jungel. det finnes heller ingen fasit på hva som er riktig og du kan bruke nær sagt hva som helst. trenden idag er den at det er syntet material som brukes stadig mer av. du bør ha:
halemateriell: ofte syntet. anbefaler fluoro fibre. meget bra material som ikke trekker vann og kommer i bla. fluoreserende farger. dette svømmer også meget bra. pass på å taper halen med saksen. selges i de fleste seriøse forhandlere og nettbutikker.
rib/metalltråder: her kan du bruke hva du vil. det finnes mye her på hobby forretninger. ovale tråder er det som det brukes mest av idag. du trenger egentlig bare gull og sølv farge. kjøp gjerne 2 tykkelser, en til små og en til store fluer.
kroppsmateriell/butt: finnes utrolig mye rart her. før var det vanlig å bruke floss på hele fluen. idag brukes dette lite. det er såkalte braids som har slått igjennom. vanlig flat tinsel begynner s smått de fleste å skjønne at ikke er noen vits i å bruke lenger. dette er vanskelig å få pent og tåler mye mindre enn de moderne materialene. det hotteste er flatbraid fra lagartun. dette anbefaler jeg alle å bruke. det er lett å jobbe med og holder svært bra. absolutt noe for nybegynneren! velg ut noen farger du synes at du trenger
også dubbing blir mye brukt. jeg veksler ofte mellom hel dubbing kropp og oppdelt dubbing og flatbraid kropp, der dubbing er fremst. dubbing vrir man på tråden, imotsetning til før der folk enten spant det i løkke eller bruker voks. hold deg unna voksen ettersom dette smelter fort i sommervarmen. anbefalte dubbinger: salmo supreme,ice dub og firestar. du bør ha noen farger her, men holde deg til det som er "fargen" i din elv. sort er generell det fargen det går mest av, av de fleste materiale.
3: vingemateriell: her finnes det mye rart å velge i. jeg pleier å si til folk at de bør tenke på å velge materiell uti fra hvilken strømhastighet de kommer til å fiske i. sterk strøm = stivt materiell, svakere strøm = mykt materiell. jeg bruker kun tempelhund til mine krokfluer og tuber som bruker i svak strøm. bucktail brukes ofte til sterkere strøm, men også geit er aktuell. sort er den fargen du trenger desidert mest av. også gul,blå,orange og grønn er farger som er mye brukte. hør med mer erfarne fiskere hva slags farge som virker i den elven du skal fiske i før, du handler inn materiale. tempelhund bygger lite på krokstammen. det er lettere for deg som nybegynner å få et pent hode med dette. rev er billigere, men bygger noe mer. allikevel er kanskje dette materialet de fleste nybegynnere startet med. også jeg har hatt mine revehårs epoker. dess mer hår du har jo større vil hodet bli. det er ofte mye dritt i hårbuntene eller underull og som det også heter. dra hår biten du har tenkt å binde inn, igjennom en borrelåsbit. da fjerner du disse.
4. fjær: til kroppshackel vil jeg anbefale å satse på kvalitet. en kvalitets fjær skiller man fra ei billigfjær ved lengden og tykkelsen på stammen som også har flere fibre enn vanlig japansk nakke. dette er enklere å jobbe med og fluene blir mye penere og enda sterkere. leverandører av kvalitetsfjær er bla. Metz, Whiting etc. jeg vil ved en senere anleding skrive mer om bindeteknikk og forklare mitt materialvalg bedre.
til fronthackel anbefaler jeg heller å bruke billige fjær. de gir mye mer liv og fås i mange forskjellige farger. her kan du også stikke innom din lokale hobbyforretning og fråtse i godsaker.
5. tråd: vær nøye her! det finnes alt for mange som driter seg loddrett ut her på dette punktet. fluen blir sterke ved tynn tråd. tenk wire prinsippet, mange små tråder er sterke enn noen få tykke. det er mye lettere for en nybegynner å få pene fluer med tynn tråd, og da sikter jeg helst til hodet. ved tykk tråd blir hodet fort stort og ikke så pen. du bør ikke velge tykkere tråd enn 10/0. selv bruker jeg bare 12/0 bennecchi som jeg mener er den beste allround tråden på markedet!
6. Avslutning: Det ble før brukt et verktøy som kalles for whip finish. dette har jeg aldri sett helt poenget i. og dette er meget inviklet for en nybegynner. på moderne laksefluer bruker vi idag lim og da trengs det ingen knuter. for sikkerhets skyld slår jeg et helvstikk, egentlig mest for at det er enklere å kutte av tråden jevnt. lakk er et middel som ikke hører hjemme i fluebindingen etter min mening. det tåler lite og tar lang tid å herde. jeg bruker idag lim fra locktite, den modellen som heter 406. dette limer både plasttuber og hoder svært effektivt. desverre koster det litt, men du har det til gjengjeld mye lengre. oppbevar det i kjøleskapet hver natt. vær nøye med at det ikke ligger lim igjen mellom korken og tuten slik at korken limes fast. ironisk er det plast det er beregnet på dette limet, så vær forsiktig. ta svært lite på dubbingnålen når du påfører limet. det trekker enormt godt inn i vingen og det er lett å ødelegge en fin flue akkurat her. ta heller lit tom gangen og heller flere ganger.
så vil jeg til slutt ønske alle dere nybegynnere lykke til med bindingen deres. vær ikke redd for å komme med tillegs spørsmål til denne artikkelen.
Monday, March 13, 2006
Sunday, March 12, 2006
Sjøørret seminar, Åros i Søgne
Det var denne dagen duket for sjøørretseminar i rei av Njff. over 50 påmeldte var tilstede denne lørdagn og alle de viktigste/ivrigste sjøørretfiskerne var her. Her skulle vi bli foret med informasjon fra fordragsholdere om deres viten om sjøørret. Njff har i år satt igang en satsing på omårdet. spesiellt trekker de frem det viktige arbeidet med å fremheve gytebekkenes betyding. Leder av seminaret var øyvind fjellseth fra Njff. litt skryt til han for organiseringen av det hele som bidro til en braksuksess. han var også først ut med sjøørretbekkene og litt om ting rundt det temaet.
deretter var det ove bakk fra grimstad kommune som fortalte litt om hans arbeid med å kartlegge gytebekkene samt bedre forholdene for fisken i disse. endel om lovverket ble også presentert. meget interessant
jan atle knudsen fra havforsknings stasjonen ved flødevigen fortalte meget underholdene om sjøørret status langs sørlandskysten. lærte mye nytt her og ble også mer oppemerksom på effekten av det viktige arbeidet de gjør.
også carl erik kilander fra statens naturoppsyn var invitert til å informere om sno's arbeid. det er deres oppgave å se til at regelverket for yrke/hobby fiske holdes. dette er kanskje det viktigste arbeidet som gjøres for å redde/opprettholde sjøørret bestandene her sør ettersom ulovlig garnfiske er ganske utbredt.
jonathan coleman fra universitetet i oslo hadde vel det mest interessante innslaget. han er ansvarlig for et prosjekt som driver og merker havabbor. dette var aktuelt fordi mange mener at havabboren fortrenger sjøørreten ettersom de mange ganger jakter på de samme artene. her fikk vi mye informasjon. både om havabboren hvor den lever og litt om praktisk fiske etter den.
Asgeir alvestad hadde et flott lysbildeforedrag om praktisk sjøørretfiske året rundt. mye flotte bilder, både fra norge og danmark.
et meget bra tiltak av njff. jeg er sikker på at dette vil bedre sjøørretens situasjon i norge. desverre har sjøørreten havnet i skyggen av laksen og prioriteres ikke like mye som laksen.
jeg anbefaler alle som har anledning til å delta på dette seminaret som avholdes flere steder i landet iløpet av våren.
stikk innom www.njff.no for mere informasjon.
deretter var det ove bakk fra grimstad kommune som fortalte litt om hans arbeid med å kartlegge gytebekkene samt bedre forholdene for fisken i disse. endel om lovverket ble også presentert. meget interessant
jan atle knudsen fra havforsknings stasjonen ved flødevigen fortalte meget underholdene om sjøørret status langs sørlandskysten. lærte mye nytt her og ble også mer oppemerksom på effekten av det viktige arbeidet de gjør.
også carl erik kilander fra statens naturoppsyn var invitert til å informere om sno's arbeid. det er deres oppgave å se til at regelverket for yrke/hobby fiske holdes. dette er kanskje det viktigste arbeidet som gjøres for å redde/opprettholde sjøørret bestandene her sør ettersom ulovlig garnfiske er ganske utbredt.
jonathan coleman fra universitetet i oslo hadde vel det mest interessante innslaget. han er ansvarlig for et prosjekt som driver og merker havabbor. dette var aktuelt fordi mange mener at havabboren fortrenger sjøørreten ettersom de mange ganger jakter på de samme artene. her fikk vi mye informasjon. både om havabboren hvor den lever og litt om praktisk fiske etter den.
Asgeir alvestad hadde et flott lysbildeforedrag om praktisk sjøørretfiske året rundt. mye flotte bilder, både fra norge og danmark.
et meget bra tiltak av njff. jeg er sikker på at dette vil bedre sjøørretens situasjon i norge. desverre har sjøørreten havnet i skyggen av laksen og prioriteres ikke like mye som laksen.
jeg anbefaler alle som har anledning til å delta på dette seminaret som avholdes flere steder i landet iløpet av våren.
stikk innom www.njff.no for mere informasjon.
Wednesday, March 08, 2006
Fluer til salgs!
Nå i disse kalde vinterdagene holder jeg på med å binde sesongens kolleksjon. dette er fluer til meg selv men mest fluer til dere andre som ikke binder selv.
Fluene mine er av absolutt beste kvalitet der materialvalget er nøye valgt ut etter beste evne. fluene er såkalte moderne laksefluer og har et godt rykte på seg over hele landet.
Med disse fluene garranterer jeg at du stiller sterkere til laksesesongen.
pris:
Tube: 40
Tube m jc: 50(ugradert jc)(kr 60 for grad a eller b)
krok: 35
krok m jc: 45( samme utvalg av jb og grad a eller b jc koster kr 55)
mønstre (størrelsen i parentes #= samme størrelse som ovenfor. tubefluenes lengde bindes på forespørsel).
Sierra gorva (9-7 -5) nr 1 fra toppen
phatagorva (#)(avbildet i en annen post på denne bloggen)
greenlander(#)(ikke avbildet, kan sendes ved forespørsel)
black&silver(#) ikke avbildet
green highlander(enkelkrok str 2-4-7, kan også bindes på dobbel ved forespørsel) nr 2 fra toppen.
GP-special (5-7-3) nr 3 fra toppen
zuluzonker (9-7-5)nr 8
blue charm ( enkel 2-4-7) ikke avbildet
barret bimbo ( kr. 90 kun!) ikke avbildet
orange terrible variant( 7-9)ikke avbildet
flomfluen (kan bindes på krok,ved forespørsel) nr 4
nightdiver(7)nr5
sunray shadow, nr 9
mikkeli blue, ikke avbildet
black&orange,sørlandsfavoritt (7-9-5)nr 6
Black green helmet, nr 7 fra toppen
for bestilling, send meg en epost på: telecaster3@hotmail.com
Tuesday, March 07, 2006
Ny spalte: lakseportrett
I denne nyoppstartede spalten vil jeg intervjue personer med sterk tilknyting til laksefiske her i norge. gjennom mine år langs elven har jeg blitt kjent med mange utrolig hyggelige folk, mange av dem har jeg også forblitt venner med.
først ut er min gode Venn Lars Henrik fra Danmark.Navn: Lars Henrik Jenssen
alder: 33
bosted: Horsens, danmark
1: hva er din favoritt elv?
LH: Det må bli Rauma i Norge
2: personlig lakserekord?
LH: 15,5 kg fra Mørrumsåen på flue. 3. juli 1991
3: Ditt beste minne fra elva?
LH: Da jeg fikk min første laks i skjern å etter å ha fisket der i 4 år.
4: Din favorittflue:
LH: Hmm, ikke lett, men tror det må bli black brahan som jeg fikk min første skjern laks på. generellt langvingede laksefluer
5: har du et favorittføre til laksefiske?
LH: 2 dager etter flomtopp, med skiftende skydekke. gjerne litt farge i elven. da går jeg med flytesnøre. helst br luften være varmere enn vannet.
Wednesday, March 01, 2006
Fiske i Flom elv

Laks og sjøørret som har latt seg lure av teknikkene nevnt under.
Frem til sesong start vil jeg fokusere på artikler som tar sikte på forskjellige forhold i elva. Fra før av har jeg fortalt dere om fiske etter sjøørret nattetid og en liten artig hendelse da storlaksen glapp i nattemørket.
Neste artikkel vil jeg fokusere på fiske i flom elv:
Vekkerklokka ringer. Huff, klokken 4 er ikke en menneskelig tid å stå opp på! Nista blir klargjort i en fei og jeg er snart på vei til elva som det tar en time å kjøre til. Grunnen til at jeg er oppe så tidlig denne dagen er at det har regnet hele natten, og det i store mengder. Det kribler i magen på vei bort. Håper ikke politiet er ute på veien så tidlig. Vaderne har jeg tatt på meg da jeg dro hjemmefra og jeg er klar til å hoppe i elva og hale opp laks, tror jeg..
Idet jeg ankommer elva, er det ennå mørkt. Ved en bro der det er lys får jeg sett elva. Den er enorm, mye større enn jeg hadde trodd. Vel, så blir kanskje dette en bomtur? Det flyter stokker, gress, grønske og annet dritt i elva noe som gjør det umulig å fiske. I alle fall med flue.
I det det lysner tar jeg med fluestanga og knytter på flomflua, som er min klare favoritt under slike forhold. Den er ca 15 cm lang og er alt annet enn lett å kaste med ettersom den er ladet med en stor tungsten conehead. Fortsatt mye dritt i elva. Mine første kast er resultat løse. Bare dritt på flua. Jeg tar en lengre pause og drar end igjen. Like dødt og umulig å fiske. Etter et kvarters matpause drar jeg lengre ned i elva. I håp om å høre at det får noe. Det er ennå ikke helt lyst da jeg ankommer. Neida like dødt der. Jeg bestemmer meg for å dra hjem. På vei tilbake slår en tanke meg, hva med å bare prøve wobbleren noen kast? Tja hvorfor ikke, når jeg først er her.
På første kastet smeller det tungt til i stanga. En pen 2 kilos sjøørret havner snart i håven. Yess, så var det fisk som ville ta allikevel. På neste kast tar en pen fisk kroken, men jeg mister den rett etterpå. 4 kastet sitter en ok fisk på. Den tok høyt på brekket, tydelig at fisken beveger seg opp elva nå. Den kjører ganske hardt og viser seg i et par sprange. Strømmen er sterk og jeg har store problemer med å få den inn. Så kommer noen danske fiske til syne oppe ved broa. Pokker de har sett meg! Med det mener jeg at jeg ikke ønsker å røpe hva jeg fisker med. Sjåføren i bilen roper – trenger do gelp? Jeg svarer ikke i frykt for at de skal komme ned, men det gjør de. Helt ville. 2 menn og ei kjerring på slep som hyler og skriker som om de hadde sett jævelen sjøl. Egentlig er jeg litt glad og. Han ene kommer med både tailer,klepp og en stor håv.
Etter 2 minutter får jeg laksen inn til siv kanten. Her håver dansken laksen for meg. Den er noe brun men får bli med hjem og blir røykelaks en gang til høsten. Den veier 4 kilo. Frem til kl. halv 2 på ettermiddagen har vi et kanonfiske og vi tar selvsagt baglimiten og mer kunne vi også fått.
Et par uker seinere er det ny flom. Denne gangen er jeg fast bestemt på å ta revansj med flua. Jeg ankommer tidlig også denne dagen. Sammen med 2 håndsstangen og min trofaste 15 cm flomflue, går jeg rolig ned til bredden. Den forrige flommen drog nok med seg betydelig mer dritt enn hva denne gjør. Jeg vader over til en liten øy. Flommen har nok nådd sitt høyepunkt. Mine første kast er resultatløse, selv om flua skinner og går fint i det mørke vannet.
Så sier det pang! En ok fisk har tatt flua. Den ruser litt av sted med engang, før jeg får kontrollen. Fisken er ikke så stor som jeg først trodde. En pen svele på 2,5 kg, men den er ganske blank. Jeg får to laks til i samme vektklasse før jeg gir meg.
Noen dager etter er elva fortsatt høy.jeg og en kammerat prøver i en høl, vi tidligere har tatt en del fisk på denne vannstanden. Jeg venter til kvelden kommer. Da monterer jeg flyelina og finner frem en 15 cm sunray. Det går ikke mange kastene før makkeren har fast fisk. På enhåndsstang, ser denne fisken utrolig stor ut. Den kjører også ganske bra og viser seg i et par fine hopp. Fisken er seig og vil ikke inn. 10 minutter går og jeg får endelig tak i sporden og drar den på land. Rett over 4 kilo er bra til denne elva å være. Rett etterpå er det min tur. Fluen sveiper fint over en strøm som markerer skillet mellom ei dyp grop og danner et slags brekk midt i hølen. Her står det ofte fisk. Det gjør det denne gangen også. Den kommer opp og slår hardt etter flua, men bommer! –Neii- roper jeg! I det jeg ser bort på snøret igjen kommer laksen på ny og tar flua så det plasker. Jøss, der var jeg heldig. Etter en kort men hektisk fight, får jeg får presset fisken inn til kanten og tailet den. Ikke stor men blank og full av lus. Helt uvanlig så høyt oppe i elva. Senere den kvelden mister jeg 5 fine fisker til, deriblant en pen mellomlaks.
Sunray på høstflom som har klarnet opp er noe av det giftigste som finnes. Spesielt om du fisker den med flyteline på kvelden, når andre går og plasker med tunge synkeliner. Jeg binder dem bare på aluminiumstube. Når elva er som mest farget er det store og sterke fargefluer som gjelder. Helst fluer i hot orange/fl. Orange. Fluer på 12-15 cm er det som virker å fungere best. Og sammen med synkesnøre er det inntrekk som gjelder. Bare se for deg at det kommer mye dritt rekende ned elva. Fisken er vant til å se det og legger ikke merke til det. Hvis du fisker flua sakte innover med inntrekk vil fisken reagere på dette siden fluen beveger seg i motsatt retning av hva rusket og rasket gjør. Om du ikke gjør inntrekk så se til å dra i snøret. Bruk umåtelig mye flash i fluene. Jeg benytter meg av mirrorflash som jeg legger under undervingen. Gjerne 10-15 strå og har i tillegg gull og orange angelhair i store mengder inne i vingen. Uttrykket less is more gjelder ikke her!
Når flommen synker litt og vannet klarner, kan det bli vanskelige forhold. Da er morgen og kveldsfiske best. Det virker også som at det bare er den blanke og nygåtte fisken som tar. Det er da en fordel å vite hvor denne fisken stopper. Det er under slike forhold at jeg bruker salar mønstrene med conehead, de fungerer ypperlig(en del av dem) på synkende flom. Andre jeg kjenne bruker små fluer når fisken ikke tar på disse forholdene. Selv har jeg dårlig erfaring med det. Husk å stå på land når du fisker i flom. Fisken går helt inn til bredden. Det er ikke få fisk jeg har tatt kloss inntil land på høy elv. Fisk derfor flua helt inn. Strømmen er ofte ganske sterk så fisken vil ofte søke inn langs land der strømmen ikke er fullt så ille. Det gjelder også å fiske sakte under disse forholdene. Fisken har dårlig sikt og det må kanskje flere forsøk til for at den skal klare å ta agnet ditt.
Neste artikkel vil jeg fokusere på fiske i flom elv:
Vekkerklokka ringer. Huff, klokken 4 er ikke en menneskelig tid å stå opp på! Nista blir klargjort i en fei og jeg er snart på vei til elva som det tar en time å kjøre til. Grunnen til at jeg er oppe så tidlig denne dagen er at det har regnet hele natten, og det i store mengder. Det kribler i magen på vei bort. Håper ikke politiet er ute på veien så tidlig. Vaderne har jeg tatt på meg da jeg dro hjemmefra og jeg er klar til å hoppe i elva og hale opp laks, tror jeg..
Idet jeg ankommer elva, er det ennå mørkt. Ved en bro der det er lys får jeg sett elva. Den er enorm, mye større enn jeg hadde trodd. Vel, så blir kanskje dette en bomtur? Det flyter stokker, gress, grønske og annet dritt i elva noe som gjør det umulig å fiske. I alle fall med flue.
I det det lysner tar jeg med fluestanga og knytter på flomflua, som er min klare favoritt under slike forhold. Den er ca 15 cm lang og er alt annet enn lett å kaste med ettersom den er ladet med en stor tungsten conehead. Fortsatt mye dritt i elva. Mine første kast er resultat løse. Bare dritt på flua. Jeg tar en lengre pause og drar end igjen. Like dødt og umulig å fiske. Etter et kvarters matpause drar jeg lengre ned i elva. I håp om å høre at det får noe. Det er ennå ikke helt lyst da jeg ankommer. Neida like dødt der. Jeg bestemmer meg for å dra hjem. På vei tilbake slår en tanke meg, hva med å bare prøve wobbleren noen kast? Tja hvorfor ikke, når jeg først er her.
På første kastet smeller det tungt til i stanga. En pen 2 kilos sjøørret havner snart i håven. Yess, så var det fisk som ville ta allikevel. På neste kast tar en pen fisk kroken, men jeg mister den rett etterpå. 4 kastet sitter en ok fisk på. Den tok høyt på brekket, tydelig at fisken beveger seg opp elva nå. Den kjører ganske hardt og viser seg i et par sprange. Strømmen er sterk og jeg har store problemer med å få den inn. Så kommer noen danske fiske til syne oppe ved broa. Pokker de har sett meg! Med det mener jeg at jeg ikke ønsker å røpe hva jeg fisker med. Sjåføren i bilen roper – trenger do gelp? Jeg svarer ikke i frykt for at de skal komme ned, men det gjør de. Helt ville. 2 menn og ei kjerring på slep som hyler og skriker som om de hadde sett jævelen sjøl. Egentlig er jeg litt glad og. Han ene kommer med både tailer,klepp og en stor håv.
Etter 2 minutter får jeg laksen inn til siv kanten. Her håver dansken laksen for meg. Den er noe brun men får bli med hjem og blir røykelaks en gang til høsten. Den veier 4 kilo. Frem til kl. halv 2 på ettermiddagen har vi et kanonfiske og vi tar selvsagt baglimiten og mer kunne vi også fått.
Et par uker seinere er det ny flom. Denne gangen er jeg fast bestemt på å ta revansj med flua. Jeg ankommer tidlig også denne dagen. Sammen med 2 håndsstangen og min trofaste 15 cm flomflue, går jeg rolig ned til bredden. Den forrige flommen drog nok med seg betydelig mer dritt enn hva denne gjør. Jeg vader over til en liten øy. Flommen har nok nådd sitt høyepunkt. Mine første kast er resultatløse, selv om flua skinner og går fint i det mørke vannet.
Så sier det pang! En ok fisk har tatt flua. Den ruser litt av sted med engang, før jeg får kontrollen. Fisken er ikke så stor som jeg først trodde. En pen svele på 2,5 kg, men den er ganske blank. Jeg får to laks til i samme vektklasse før jeg gir meg.
Noen dager etter er elva fortsatt høy.jeg og en kammerat prøver i en høl, vi tidligere har tatt en del fisk på denne vannstanden. Jeg venter til kvelden kommer. Da monterer jeg flyelina og finner frem en 15 cm sunray. Det går ikke mange kastene før makkeren har fast fisk. På enhåndsstang, ser denne fisken utrolig stor ut. Den kjører også ganske bra og viser seg i et par fine hopp. Fisken er seig og vil ikke inn. 10 minutter går og jeg får endelig tak i sporden og drar den på land. Rett over 4 kilo er bra til denne elva å være. Rett etterpå er det min tur. Fluen sveiper fint over en strøm som markerer skillet mellom ei dyp grop og danner et slags brekk midt i hølen. Her står det ofte fisk. Det gjør det denne gangen også. Den kommer opp og slår hardt etter flua, men bommer! –Neii- roper jeg! I det jeg ser bort på snøret igjen kommer laksen på ny og tar flua så det plasker. Jøss, der var jeg heldig. Etter en kort men hektisk fight, får jeg får presset fisken inn til kanten og tailet den. Ikke stor men blank og full av lus. Helt uvanlig så høyt oppe i elva. Senere den kvelden mister jeg 5 fine fisker til, deriblant en pen mellomlaks.
Sunray på høstflom som har klarnet opp er noe av det giftigste som finnes. Spesielt om du fisker den med flyteline på kvelden, når andre går og plasker med tunge synkeliner. Jeg binder dem bare på aluminiumstube. Når elva er som mest farget er det store og sterke fargefluer som gjelder. Helst fluer i hot orange/fl. Orange. Fluer på 12-15 cm er det som virker å fungere best. Og sammen med synkesnøre er det inntrekk som gjelder. Bare se for deg at det kommer mye dritt rekende ned elva. Fisken er vant til å se det og legger ikke merke til det. Hvis du fisker flua sakte innover med inntrekk vil fisken reagere på dette siden fluen beveger seg i motsatt retning av hva rusket og rasket gjør. Om du ikke gjør inntrekk så se til å dra i snøret. Bruk umåtelig mye flash i fluene. Jeg benytter meg av mirrorflash som jeg legger under undervingen. Gjerne 10-15 strå og har i tillegg gull og orange angelhair i store mengder inne i vingen. Uttrykket less is more gjelder ikke her!
Når flommen synker litt og vannet klarner, kan det bli vanskelige forhold. Da er morgen og kveldsfiske best. Det virker også som at det bare er den blanke og nygåtte fisken som tar. Det er da en fordel å vite hvor denne fisken stopper. Det er under slike forhold at jeg bruker salar mønstrene med conehead, de fungerer ypperlig(en del av dem) på synkende flom. Andre jeg kjenne bruker små fluer når fisken ikke tar på disse forholdene. Selv har jeg dårlig erfaring med det. Husk å stå på land når du fisker i flom. Fisken går helt inn til bredden. Det er ikke få fisk jeg har tatt kloss inntil land på høy elv. Fisk derfor flua helt inn. Strømmen er ofte ganske sterk så fisken vil ofte søke inn langs land der strømmen ikke er fullt så ille. Det gjelder også å fiske sakte under disse forholdene. Fisken har dårlig sikt og det må kanskje flere forsøk til for at den skal klare å ta agnet ditt.
Thursday, February 16, 2006
Storfisk i natten....
Det er tidlig på kvelden ennå. Solen har gått ned og det begynner smått og bli kjølig. Jeg sitter ved elvebredden og venter på at laksen skal vise seg. Datoen viser 27. juni, noe tidlig ennå selv for laksen tenker jeg. 10 fiskeløse dager tærer på motet og mine forsøk tidligere på kvelden har ikke akkurat gitt meg større forhåpninger.
Tar et siste drag over hølen og drar opp i bilen der jeg treffer fiskekammeratene. Ikke napp hos de heller. En og annen laks har vist seg og den er stor! Nei ikke lett dette med junifiske etter laks, man må være ekstremt heldig for å lure en av dem til å ta. Vi bruker resten av kvelden til å snakke om løst og fast. Det faktum at vi ikke får fisk blir stille forbigått. Egentlig håper jeg på at sjøørreten har kommet på elva, siden elva har steget noen kubikk de siste dagene.
Nei de andre vil hjem å sove! Som vanlig er jeg igjen alene, med hele elva for meg selv. Det er svært tvilsomt at det er kommet noe sjøørret på elva. Ingenting er meldt inn lengre nede og jeg har egentlig lyst til å dra hjem. Siden jeg bor en times kjøring unna føler jeg for at jeg likså godt kan prøve når jeg først er her. En sort flue størrelse 9 monteres på enhånds stangen i klasse 7. det er blitt mye mørkere og snart må jeg på med lykta for å komme med rundt.
Idet jeg ankommer elva viser en fisk seg rett ovenfor der jeg står. Var det bever? Stort var det i alle fall. Jeg går litt nedenfor for å være sikker. På sjøørretfiske benytter jeg meg alltid av inntrekk. Rett som det er føler jeg at det er sjanse for fisk. For øvrig en følelse man bare får innimellom. Klokken er blitt halv 2 og det er så lyst at jeg ennå kan skifte flue uten å ha på lykta.
Jeg beveger meg nedstrøms noen skritt og legger et nytt speykast ut i hølen. Så smeller det! Fisken ruller og stanga bøyer seg kraftig. Yess en pen sjøørret på 3-4 kilo tenker jeg. Fisken ruser av gårde og jeg har store problemer med å følge med når jeg må gå nedstrøms. Så tror jeg at det har sluppet, det blir veldig slakk i snøret. Den har i stedet gått oppstrøms igjen og setter i et saftig sprang idet jeg får kontakt med den igjen. Denne må være enda større kanskje 5 kg. Jeg vet at det finnes grov sjøørret i denne elva.
Fisken viser ingen tegn til å roe seg ned og jeg må pent finne meg i å gjøre det den sier. Hjertet slår fort og hendene mine begynner og blir slitne. Et kvarter går, så viser den endelig tegn til å komme inn. Den kommer rolig inn til kanten og det er først da jeg ser at den er mye større. Da handen min er nesten borti den, ruser den på nytt ut i stor fart. Nei så var den ikke klar nå heller. Jeg småsnakker med meg selv om at denne fisken må jeg ikke miste!
Etter 5 nye minutter kommer den inn på nytt. Nå skal jeg være sikker og tar derfor på hodelykta. Det er da jeg ser at det er en storlaks! Får nesten tak i halen da den klikker fullstendig og drar i gang et utras jeg ikke har sjanse til å holde igjen. Så blir det stramt, litt for stramt. Pang sier det og så er snøret slapt. Følelsen idet det går opp for meg at fisken er borte kan ikke beskrives! Jeg roper det styggeste ordet jeg kan finne i hodet og roper det så høyt at jeg er sikker på at de kunne høre meg ned til sentrum, noen kilometer unna! Skuffet fortvilet samt knust av sorg drar jeg hjem i en hast. Nytter ikke å fiske nå som alt mot er borte. Jeg vil tro at fisken veide 8-9 kilo. Stort i denne elva og stort på enhånds!
Allerede neste dag er jeg oppegående etter tragedien. Det første jeg gjør er å binde opp nye fluer. Med sterkere fortom og større mot drar jeg på ny opp til hølen. Jeg starter lengre opp i hølen enn det jeg gjorde dagen før. Nå er det flere fisk oppe og viser seg i hølen nedenfor. Tydelig at mellomlaksen har kommet opp. Etter kort tid er det bom stopp og et tungt drag i snøret forteller om nok en pen fisk. Kanskje like store som den jeg mista? Den beveger seg sakte oppstrøms før den gir et kort utras. Så blir den straks mer medgjørlig. Kanskje litt for medgjørlig. Så kommer fisken inn etter 5 minutter og jeg håver en pen sjøørret på 2,5 kg. Litt skuffa samtidig som jeg gleder meg over årets første fisk er på land. Fisken er blank og har lus. Resten av natta kjenner jeg ingenting.
Det er tydelig at selv sørlandselvene kan skilte med nattfiske etter laks om man er heldig.
Tar et siste drag over hølen og drar opp i bilen der jeg treffer fiskekammeratene. Ikke napp hos de heller. En og annen laks har vist seg og den er stor! Nei ikke lett dette med junifiske etter laks, man må være ekstremt heldig for å lure en av dem til å ta. Vi bruker resten av kvelden til å snakke om løst og fast. Det faktum at vi ikke får fisk blir stille forbigått. Egentlig håper jeg på at sjøørreten har kommet på elva, siden elva har steget noen kubikk de siste dagene.
Nei de andre vil hjem å sove! Som vanlig er jeg igjen alene, med hele elva for meg selv. Det er svært tvilsomt at det er kommet noe sjøørret på elva. Ingenting er meldt inn lengre nede og jeg har egentlig lyst til å dra hjem. Siden jeg bor en times kjøring unna føler jeg for at jeg likså godt kan prøve når jeg først er her. En sort flue størrelse 9 monteres på enhånds stangen i klasse 7. det er blitt mye mørkere og snart må jeg på med lykta for å komme med rundt.
Idet jeg ankommer elva viser en fisk seg rett ovenfor der jeg står. Var det bever? Stort var det i alle fall. Jeg går litt nedenfor for å være sikker. På sjøørretfiske benytter jeg meg alltid av inntrekk. Rett som det er føler jeg at det er sjanse for fisk. For øvrig en følelse man bare får innimellom. Klokken er blitt halv 2 og det er så lyst at jeg ennå kan skifte flue uten å ha på lykta.
Jeg beveger meg nedstrøms noen skritt og legger et nytt speykast ut i hølen. Så smeller det! Fisken ruller og stanga bøyer seg kraftig. Yess en pen sjøørret på 3-4 kilo tenker jeg. Fisken ruser av gårde og jeg har store problemer med å følge med når jeg må gå nedstrøms. Så tror jeg at det har sluppet, det blir veldig slakk i snøret. Den har i stedet gått oppstrøms igjen og setter i et saftig sprang idet jeg får kontakt med den igjen. Denne må være enda større kanskje 5 kg. Jeg vet at det finnes grov sjøørret i denne elva.
Fisken viser ingen tegn til å roe seg ned og jeg må pent finne meg i å gjøre det den sier. Hjertet slår fort og hendene mine begynner og blir slitne. Et kvarter går, så viser den endelig tegn til å komme inn. Den kommer rolig inn til kanten og det er først da jeg ser at den er mye større. Da handen min er nesten borti den, ruser den på nytt ut i stor fart. Nei så var den ikke klar nå heller. Jeg småsnakker med meg selv om at denne fisken må jeg ikke miste!
Etter 5 nye minutter kommer den inn på nytt. Nå skal jeg være sikker og tar derfor på hodelykta. Det er da jeg ser at det er en storlaks! Får nesten tak i halen da den klikker fullstendig og drar i gang et utras jeg ikke har sjanse til å holde igjen. Så blir det stramt, litt for stramt. Pang sier det og så er snøret slapt. Følelsen idet det går opp for meg at fisken er borte kan ikke beskrives! Jeg roper det styggeste ordet jeg kan finne i hodet og roper det så høyt at jeg er sikker på at de kunne høre meg ned til sentrum, noen kilometer unna! Skuffet fortvilet samt knust av sorg drar jeg hjem i en hast. Nytter ikke å fiske nå som alt mot er borte. Jeg vil tro at fisken veide 8-9 kilo. Stort i denne elva og stort på enhånds!
Allerede neste dag er jeg oppegående etter tragedien. Det første jeg gjør er å binde opp nye fluer. Med sterkere fortom og større mot drar jeg på ny opp til hølen. Jeg starter lengre opp i hølen enn det jeg gjorde dagen før. Nå er det flere fisk oppe og viser seg i hølen nedenfor. Tydelig at mellomlaksen har kommet opp. Etter kort tid er det bom stopp og et tungt drag i snøret forteller om nok en pen fisk. Kanskje like store som den jeg mista? Den beveger seg sakte oppstrøms før den gir et kort utras. Så blir den straks mer medgjørlig. Kanskje litt for medgjørlig. Så kommer fisken inn etter 5 minutter og jeg håver en pen sjøørret på 2,5 kg. Litt skuffa samtidig som jeg gleder meg over årets første fisk er på land. Fisken er blank og har lus. Resten av natta kjenner jeg ingenting.
Det er tydelig at selv sørlandselvene kan skilte med nattfiske etter laks om man er heldig.
Monday, February 13, 2006
Nattfiske etter sjøørret! spennende fluefiske....
Det er fortsatt så lyst at jeg kan knytte på flua uten å bruke lykta. Den forholdsvis lyse juninatta brer seg over dalen. De andre har reist hjem. For tidlig for nattfiske etter sjøørreten. Den kommer ikke før i juli sier de til meg idet de drar hjem for å få seg søvn. Jeg har en liten mistanke om at den lille vann økningen kan ha bidratt til at sjøørreten har kavet seg opp fossen en kilometer lengre ned, som renes for et vanskelig hinder for fisken.
En sort flue størrelse 8 knyttes på samt fortomssynk smøres på for å unngå striping av fortommen i vannet. himmelen er klar og snart ser jeg de førte stjernene. Egentlig begynner jeg å tro at de har rett, kammeratene idet jeg tar mine første forsiktige skritt i hølen. Var det et vak jeg hørte lengre opp i hølen, eller var det beveren som plasket med halen for å varsle fare? Ikke bare bare å stå helt alene i mørket heller. Rett som det er ser jeg figurer og vesener. Eller var det bare en busk? bøsen finnes jo ikke sies det, for noe tøv...;)
Etter noen få forsiktige kast napper det til i snøret. En fisk på rundt 35 cm havner i håven. Er det brunørret eller sjøørret? Den ser mistenkelig blank ut. Vanligvis ankommer ikke slik fisk før uti juli i denne elva.
Jeg slipper den tilbake og fortsetter og jobber meg ned til brekket. Tanken slår meg at dette er bortkastet tid. Jeg tenker heller at jeg burde vært i seng for lengst. Da strammer snøret seg! Min første tanke er at det er en av steinene på brekket som flua henger fast i. det står iallefall bomfast! Ikke før jeg har tenkt det før kjenner jeg de tunge og seige rykkene og ser et hvitt plask fra brekket. Yess! Sjøørreten har altså kommet seg opp. Etter en kamp på ca 10 minutter får jeg håvet fisken som viser 1,8 kg på vekta. Nå kan kompisene angre på at de dro!
Hjertet slår som et atomkraftverk i det jeg fjerner flua fra fiskekjeften. Finnes det flere fisk i hølen?
Jeg vader meg forsiktig tilbake for å ikke skremme flere fisk. Den lille elva har en ok vannføring til nattfiske. Ikke lenge etterpå viser en fisk seg i et kraftig plask. Jeg venter 10 sekunder og kaster deretter i vaket. Fast fisk igjen! En heftig kamp og en vakker fisk på 1,9 finner veien til håven. Jeg tror ikke mine egne øyne! Slik fortsatte det i ca en time. 5 fisk på mellom 1,4- 1,9 er gjerne mer enn hva man kan vente seg. kan legge til at jeg var ute dagen etter og fikk 3 stykker til i samme vektklasse.
Dette er en av mine første og mest minnerike turer fra nattfiske etter sjøørret. Hemmeligheten er å treffe det rette lyset. I juni er det så lyst at fisken er mer sky enn ellers. Derfor hadde jeg et kanonfiske i den ene timen da det var som ”mørkest”. Mange kvier seg for å prøve tidligfiske etter sjøørret ettersom den gjerne er en fisk som ankommer seint. Min erfaring er at den kommer ca st. hans i ”min” elv. Stadig økende mengde laks har gjort sitt til at sjøørreten blir stadig færre. Til gjengjeld føler jeg at snittvekten øker.
På dagtid finner du sjøørreten på steder der den føler seg trygg. På bunnen av en høl, under greiner eller i et stryk eller foss. På kvelden trekker den seg ofte ned mot brekket eller stiller seg foran eller bak en stein. Den liker helst strøm av den svakere typen. Ikke vad! I alle fall der du har annet valg. Er jeg alene i elva vader jeg rett før jeg drar hjem slik at jeg ikke skremmer fisken før jeg har fisket på den.
Det er overhodet ikke vanskelig å fiske sjøørret på natten, men det krever at man kan kaste uten å se snøret. Gjør deg kjent på fiskestedet på dagtid slik at du slipper ubehagelige overraskelser i form av steiner etc. som kan få deg til å falle.
Når det gjelder hvordan selve fisket foregår er det svært enkelt. Jeg har alltid likt å kaste rett på elva og mende oppstrøms. Men jeg har samtidig tatt svært mye fisk ved å kaste tradisjonelt skrått nedstrøms.
En sort flue størrelse 8 knyttes på samt fortomssynk smøres på for å unngå striping av fortommen i vannet. himmelen er klar og snart ser jeg de førte stjernene. Egentlig begynner jeg å tro at de har rett, kammeratene idet jeg tar mine første forsiktige skritt i hølen. Var det et vak jeg hørte lengre opp i hølen, eller var det beveren som plasket med halen for å varsle fare? Ikke bare bare å stå helt alene i mørket heller. Rett som det er ser jeg figurer og vesener. Eller var det bare en busk? bøsen finnes jo ikke sies det, for noe tøv...;)
Etter noen få forsiktige kast napper det til i snøret. En fisk på rundt 35 cm havner i håven. Er det brunørret eller sjøørret? Den ser mistenkelig blank ut. Vanligvis ankommer ikke slik fisk før uti juli i denne elva.
Jeg slipper den tilbake og fortsetter og jobber meg ned til brekket. Tanken slår meg at dette er bortkastet tid. Jeg tenker heller at jeg burde vært i seng for lengst. Da strammer snøret seg! Min første tanke er at det er en av steinene på brekket som flua henger fast i. det står iallefall bomfast! Ikke før jeg har tenkt det før kjenner jeg de tunge og seige rykkene og ser et hvitt plask fra brekket. Yess! Sjøørreten har altså kommet seg opp. Etter en kamp på ca 10 minutter får jeg håvet fisken som viser 1,8 kg på vekta. Nå kan kompisene angre på at de dro!
Hjertet slår som et atomkraftverk i det jeg fjerner flua fra fiskekjeften. Finnes det flere fisk i hølen?
Jeg vader meg forsiktig tilbake for å ikke skremme flere fisk. Den lille elva har en ok vannføring til nattfiske. Ikke lenge etterpå viser en fisk seg i et kraftig plask. Jeg venter 10 sekunder og kaster deretter i vaket. Fast fisk igjen! En heftig kamp og en vakker fisk på 1,9 finner veien til håven. Jeg tror ikke mine egne øyne! Slik fortsatte det i ca en time. 5 fisk på mellom 1,4- 1,9 er gjerne mer enn hva man kan vente seg. kan legge til at jeg var ute dagen etter og fikk 3 stykker til i samme vektklasse.
Dette er en av mine første og mest minnerike turer fra nattfiske etter sjøørret. Hemmeligheten er å treffe det rette lyset. I juni er det så lyst at fisken er mer sky enn ellers. Derfor hadde jeg et kanonfiske i den ene timen da det var som ”mørkest”. Mange kvier seg for å prøve tidligfiske etter sjøørret ettersom den gjerne er en fisk som ankommer seint. Min erfaring er at den kommer ca st. hans i ”min” elv. Stadig økende mengde laks har gjort sitt til at sjøørreten blir stadig færre. Til gjengjeld føler jeg at snittvekten øker.
På dagtid finner du sjøørreten på steder der den føler seg trygg. På bunnen av en høl, under greiner eller i et stryk eller foss. På kvelden trekker den seg ofte ned mot brekket eller stiller seg foran eller bak en stein. Den liker helst strøm av den svakere typen. Ikke vad! I alle fall der du har annet valg. Er jeg alene i elva vader jeg rett før jeg drar hjem slik at jeg ikke skremmer fisken før jeg har fisket på den.
Det er overhodet ikke vanskelig å fiske sjøørret på natten, men det krever at man kan kaste uten å se snøret. Gjør deg kjent på fiskestedet på dagtid slik at du slipper ubehagelige overraskelser i form av steiner etc. som kan få deg til å falle.
Når det gjelder hvordan selve fisket foregår er det svært enkelt. Jeg har alltid likt å kaste rett på elva og mende oppstrøms. Men jeg har samtidig tatt svært mye fisk ved å kaste tradisjonelt skrått nedstrøms.
Fortommen bør være lang, minst 1,5 ganger stanglengde helst 2. fortommen må ikke stripe! selve stanga kan gjerne være den du bruker i sjøen eller til og med ørretstanga di! klasse 5 - 7 holder lenge. fisket foregår i 99% av tilfellene med flytesnøre. jeg foretrekker klump.
Tidligere har jeg ilagt fluevalget stor betydning, men ettersom jeg etter hvert har fått mye erfaring innenfor feltet har jeg skjønt at det spiller mindre rolle enn jeg hadde trodd. En standard flue er zulu zonker bundet på str 8 eller 9. Vær heller ikke redd for å bruke store fluer. Jeg bruker ofte fluer på opptil 15 cm og fisken tar den mer enn gjerne, selv på liten vannføring. Det er gjerne den større fisken som lar seg lure av dette. Fargen på flua bør bør være svart. I alle fall bør vingen være det selv om det også tas fisk på gule og grønne fluer som ikke har samme silhuett effekt. Husk at sjøørreten har kvasse tenner så det lønner seg å ikke slurve når man binder. Bruk tid og bruk superlim på hodet. Lakk er ubrukelig for å si det mildt!
Så ønsker jeg dere lykke til i denne spennende jakten. Har du ikke prøvd det før bør du være advart! Det kan være svært så vanedannede!
Så ønsker jeg dere lykke til i denne spennende jakten. Har du ikke prøvd det før bør du være advart! Det kan være svært så vanedannede!
Monday, February 06, 2006
Fluer
Ny oppdatering på fluefronten. Et mønster som har gitt oss mye fisk på høstparten av sesongen i elva. Phatagorva kan bindes i forskjellige sizer og varianter. funker best med mye glitter og stæsj..
Sunday, February 05, 2006
Noen tanker om laksen...
Så sitter man her i snøhelvete og undrer. hvorfor tok laksen der i sommer? og hvorfor fikk jeg ikke noe under de gode forholdene på den turen da? spørsmålene er mange og like umulige å svare på hver gang. jeg mener bestemt at det er visse hendelser som avgjør om fisken tar eller ei. ofte kan dette være ting som væromslag, forandring av lys osv.. man bør være nøyere med å lese værets og lysets påvirking av fisket.
Dette har jeg lagt spesielt merke til under sjøørretfiske om natten. for oss mennesker kan det være bekmørkt hele tiden, mens fisken oppfatter forandringer i lyset/mørket. plutselig kan både du og kameraten din ha fast fisk samtidig etter å ha fisket både en og 2 timer uten resultat. jeg er overbevist om at det er lysforandringer som her spiller inn..
Jo lengre mot høsten man kommer jo hissigere er laksen og mer villig til å ta. dette er kun egne erfaringer. har hørt mange si at laksen er mer bitevillig i juni. det kan sikkert stemme. problemet er bare at det nesten ikke er fisk på elva i juni. har fått svært få junilaks i mitt liv. det er et utfordrende fiske og krever mye konsentrasjon og pågangsmot. forskjellen er også det at junilaks er mye sprekere enn høstlaksen, selv om den er aldri så blank. kanskje en motivasjon for å holde på?
For hvert år lærer man noe nytt. og for hvert år glemmer man ting. like mange om ikke flere fluer i boksen og så ender man opp med å bruke de 3-4 samme gamle mønstrene som før. en vinter kan få mang en ting til å gå i glemmeboka. like naiv stiller jeg opp 1 juni, sikker på å få en laks. den naiviteten gjelder ikke bare da. selv etter 25 fiskeløse dager er motivasjonen ennå på topp!
og hva er dte som driver en person til denne galskapen? jo det er tilfredsstillelsen i å kjenne en laks i andre enden an lina som drar avsted i ekspressfart. den gode følelsen av å ha lurt en vakker og myteomspunnet fisk som jo laksen er. ofte er da skuffelsen stor når man finner ut at fisken ikke er så stor som man trodde. har du først kroket en stor laks er det ingen vei tilbake. man blir hektet for livet!
kom gjerne med egne syns punkt på akkurat dette...
Måtte neste sesong bli den beste for dere alle!
Dette har jeg lagt spesielt merke til under sjøørretfiske om natten. for oss mennesker kan det være bekmørkt hele tiden, mens fisken oppfatter forandringer i lyset/mørket. plutselig kan både du og kameraten din ha fast fisk samtidig etter å ha fisket både en og 2 timer uten resultat. jeg er overbevist om at det er lysforandringer som her spiller inn..
Jo lengre mot høsten man kommer jo hissigere er laksen og mer villig til å ta. dette er kun egne erfaringer. har hørt mange si at laksen er mer bitevillig i juni. det kan sikkert stemme. problemet er bare at det nesten ikke er fisk på elva i juni. har fått svært få junilaks i mitt liv. det er et utfordrende fiske og krever mye konsentrasjon og pågangsmot. forskjellen er også det at junilaks er mye sprekere enn høstlaksen, selv om den er aldri så blank. kanskje en motivasjon for å holde på?
For hvert år lærer man noe nytt. og for hvert år glemmer man ting. like mange om ikke flere fluer i boksen og så ender man opp med å bruke de 3-4 samme gamle mønstrene som før. en vinter kan få mang en ting til å gå i glemmeboka. like naiv stiller jeg opp 1 juni, sikker på å få en laks. den naiviteten gjelder ikke bare da. selv etter 25 fiskeløse dager er motivasjonen ennå på topp!
og hva er dte som driver en person til denne galskapen? jo det er tilfredsstillelsen i å kjenne en laks i andre enden an lina som drar avsted i ekspressfart. den gode følelsen av å ha lurt en vakker og myteomspunnet fisk som jo laksen er. ofte er da skuffelsen stor når man finner ut at fisken ikke er så stor som man trodde. har du først kroket en stor laks er det ingen vei tilbake. man blir hektet for livet!
kom gjerne med egne syns punkt på akkurat dette...
Måtte neste sesong bli den beste for dere alle!
Wednesday, February 01, 2006
Tuesday, January 31, 2006
farging av fjær
Som semi profesjonell fluebinder er det viktig å kunne få tak i rimelige materiale. også riktig farge er vitkig. jeg binder i hovedsak alle mine laksefluer med høykvalitets hackel, gjerne av den typen som brukes til tørrfluer. på dette området er det både dyrt og vanskelig å få tak i fargede nakker i ønskede farger. jeg ville forsøke å farge disse selv.
jeg stakk innom Grønberg og spurte om han kunne bestille en boks med hot orange fargepulver, ettersom det er denne fargen jeg bruker mest til kroppshackel og er vanskeligst å få tak i. ei uke etterpå var jeg spent som en pensjonist etter å ha slukt sin første viagra! hadde fått tak i gryte der jeg skulle blande det hele i .
også tips fra ww.fluefiske.net hadde gjort meg mer selvsikker på at dette skulle jeg klare. farging av egne fluebinder materiale er noe folk se på som vanskelig og tidkrevende. det var så absolutt ikke. farget først en klase med tippet fjær. litt feiling må til, men fargen ble tøff allikevel den. orangerød i fargen.
så ble en Metz "hot orange" farget. Dvs den var overhodet ikke hot orange, den var etter min mening lys orange. etter en farging må jeg si den ble veldig fin. perfekt hot orange etter min mening. farget også en hvit spencer nakke. denne fikk jeg til å bli orange rød, nesten fluoreserende i fargen. helt porno resultat!
er det noe dere lurer på ang. farging av fjær er det bare spørre.
Vil til slutt rette en stor takk til spesielt Knut Alfredsen og Dag Midtgård for tips.
Sunday, January 29, 2006
refleksjoner
Så er vinteren over oss. tragisk tid for de av oss som ikke liker verken snø eller kulde. I Åseral er det nå kommet 1 meter snø.
Kanskje på tide å ta snøscooteren en tur? om det nå bare kunne komme en mildperiode så hadde kanskje snøen forsvunnet i kristiansand.
Mange av norges sportsfiskere drømmer om snøfrie tilstander, slik at de kan komme ut og prøve lykken. fortsatt er det over 4 måneder til sesongen i elva starter, uendelig lang tid. i mellomtiden får vi døyve det verste suget med litt fluebinding. Oppdateringer vil komme og det er fullt lov å komme med kommenaterer til dette. Jeg er allerede igang med bestillinger av laksefluer til neste sesong. en slitsom jobb men samtidig svært spennende. alltid nye utfordringer og spennende mønster blir født.
ingenting er så spennende for en binder som å skape nye mønster foran stikka, når man har god tid og kan utfolde seg som man vil. vinteren er tiden for slite øyeblikk. detb er mørkt og man sitter i et godt belyst rom, gjerne med litt bakgrunnsmusikk. det vil komme en artikkel her om ikke alt for lenge som vil omhandle binding av moderne laksefluer. i mellomtiden anbefaler jeg å ta turen innom www.fiskersiden.no .
til de av dere som leser dette så ønsker jeg dere en fortsatt god vinter!
Kanskje på tide å ta snøscooteren en tur? om det nå bare kunne komme en mildperiode så hadde kanskje snøen forsvunnet i kristiansand.
Mange av norges sportsfiskere drømmer om snøfrie tilstander, slik at de kan komme ut og prøve lykken. fortsatt er det over 4 måneder til sesongen i elva starter, uendelig lang tid. i mellomtiden får vi døyve det verste suget med litt fluebinding. Oppdateringer vil komme og det er fullt lov å komme med kommenaterer til dette. Jeg er allerede igang med bestillinger av laksefluer til neste sesong. en slitsom jobb men samtidig svært spennende. alltid nye utfordringer og spennende mønster blir født.
ingenting er så spennende for en binder som å skape nye mønster foran stikka, når man har god tid og kan utfolde seg som man vil. vinteren er tiden for slite øyeblikk. detb er mørkt og man sitter i et godt belyst rom, gjerne med litt bakgrunnsmusikk. det vil komme en artikkel her om ikke alt for lenge som vil omhandle binding av moderne laksefluer. i mellomtiden anbefaler jeg å ta turen innom www.fiskersiden.no .
til de av dere som leser dette så ønsker jeg dere en fortsatt god vinter!
Saturday, January 28, 2006
Zulu zonker
Den ultimate flua til nattefiske, enten det er sjøørret eller laks. Denne flua er den jeg har tatt de aller fleste fiskene mine på etter mørkets ankomst.
krok:sort
tag:oval sølv
hale:fl. pink fluoro fibre (se til å feste zonkeren like foran halen). men oftest bruker jeg den chartreuse eller røde fluoro fibren.
rib:oval sølv
kropp:sort dubbbing. har brukt mest disse:uv black ice dub, sort flashabou dub og oppklippet black lite angel hair
kroppshackel: stivt whiting eller metz hackel i fargen sort
vinge.sort kaninstrips
fronthackel: sort hane(myk type)
topping: 3 strå purple og 5 strå black angelhair
overvinge: kort sort hårbunt av kanin. legges bare med litt av vingen.
sider:jc
hode: sort
Subscribe to:
Posts (Atom)
