Ny tur på fjellet, samt tips til snarefangeren!

Det har vært en lang og strabasiøs tur på fjellet idag, da snarene mine skulle sjekkes. Det var jordmørkt og tett snødrev gjorde den flere kilometer lange turen mindre behagelig!

MEN! Det hang en ny rype i en av mine ca 25 snarer. Stabilt vært har gjort at snarene står fint, men fanger svært dårlig. Fint og stabilt vær gjør at fuglene ikke farter så mye rundt og holder seg mest i ro. Det overaskende var at det var i en av snarene jeg har avskrevet, at rypa satt! Mye vedis gjør snarefangst vrient for øyeblikket og det gjelder å fjerne isen fra tråden. Det beste fangstværet er definitivt varierende kaldt vær.

Noen har etterpsurt tips til snaring og det skal dere få her:

Når man bedriver snarefangst, er det en stor fordel med lokalkunnskap. Har du ikke dette, kan du enten spørre andre i området som kanskje har erfaring fra området. Ellers så kan du bruke tid i området og sjekke spor og andre tegn til fugl.
Mange ganger vil fugl benytte samme områder gjennom hele vinteren i sin søken etter mat. Har du obsververt store mengder spor i et områder over tid, kan du være sikker på at dette er et bra området! Rypa er galen etter det vi i Åseral kaller for "bråm". Bråm er de raklene på bjørka, som ofte sprer grønn pollen og laget et leven uten like for allergikere. Men nå på vinteren er det hardt og er rypas favorittmat. Er det lite av dette på heia der du snorer, så kan du ta med dette fra bygda.

Når du skal sette snarer på bakgrunn av spor du har observert, så er det uhyre viktig å legge merke til hvilken retning de har. Ellers risikere du at fuglen bare går paralellt med snaren. Sett den slik at rypene på naturlig vis vil gå over mot andre siden av snaren.
Det er også lurt å finne så naturlige plasser som mulig. Å sette ei snare på ei åpen myr uten vegetasjon, er rimelig dødfødt. En liten runne er perfekt og det er store sjanser for at rypa går i snaren om den besøker runnen. Også større kratt kan brukes i til å sette snarer i. Et typisk sted her vil være en avstand på 50-100 cm der to trestammer møtes.

Så til selve settingen av snaren. jeg begynner ALLTID med å bygge en liten haug og klappe til snøen i en rett linje, fra ene enden til den andre der du har tenkt snaren skal stå. Hvis du ikke bygger denne haugen (som ikke er stor bare så det er sagt. Kanskje  10 cm i høyden, kontra resten.) , vil ikke bugda stå godt nok og fuglen kan stikke avsted med hele sulamitten. I tillegg vil snø lett fyke seg til her. Bugda, det er den vinkelen som selve snare settes i. Denne plasseres alltid i midten. Den må ikke være av for tynt gods, da fugl lett kan dra denne ut av posisjon.
Bugda må ha en topp på 20-30 cm, fordi det er denne du ser etter når du skal finne den når den er nedsnødd. Det er også viktig at den har lange nok bein, for å få tilstrekkelig feste i snøen. Den må ikke være for smal eller breid. Er den for smal vil ikke fuglen gå inn, og er den for breid så risikere du at fuglen smyger ( at den går igjennomm, uten å få løkka festet).

Når du har bygd haugen og funnet ei bugde, så skal selve snaretråden festes. Man tar kniven og lager et hakk oppover i bugda. Høyden på hakket er viktig! Det heter seg fra gammelt av, at under normale forhold, skal snaretråden ha en høyde som tilsvarer 4 fingres høyde. Når det er svært kaldt så senkes denne til 2 eller 3 fingre, fordi rypa ofte kryper sammen mer under slike forhold. Så du må ha dette i bakhodet når du lager dette hakket. Med litt trening, så går dette smertefritt.
Selve snaren, lages av en spesiell messingtråd. Den er ca. 40 cm ubehandlet (ikke lengre enn dette!). Man begynner med å tvinne ene ende, som skal kvele. Denne må FOR ALL DEL ikke ha for mange omdreininger! 3 eller max 4 holder og det er meningen av øyet skal være lite, da det dreper mye bedre. Se til å bøye tilbake overskytende tråd tilbake mot øyet, slik at det ikke glir opp. Lager du denne for vid eller har for mange omdreininger, så dreper den alt for dårlig. Så stikker du andre enden inn og tvinner et større hode, med flere omdreininger (6-7 stk). I enden av denne binder du fast en sterk hyssing. Jeg legger denne dobbelt, slik at jeg har 2 ender til å feste rundt det ene beinet til bugda.

Så setter du snaren inn i hakket og fester denne godt til bugda. Deretter kan ene siden gjerdes. Man brukes bjørkeris til dette formålet. Men inntil bugda, skal det på hver side være minst en rett og solid bjørkepinne. Finn en rett kvist og fjern grenene. Mange fugler smyger på denne måten og det er viktig å sett disse for å hindre dette. Det er også svært viktig at bjørkeriset, er rettest mulig. Fuglene må kunne gå fritt på hver side av gjerdet. Har gjerdet bråm, så slå dette av mot et tre e.l. Ellers kan fuglene spise seg mette på gjerdet ditt og stikke før de har begynt på bråmbukettene.

Når du så har ferdig ene siden, så skal du agne. Og det er her vi bruker bråm. Mange steder så er det lite bråm. Ta med dette fra andre steder, pga dette er helt avgjørende for at snaren i det hele tatt fanger! Lag deg en fin bukett og sett denne helt rett ca 40-50 cm bak bugda. Hvis du setter den for nære, kan fuglene nappe fra andre siden uten å gidde å gå igjennom. Blåbærris, er forresten også mye brukt!
Sett den andre gjerdesiden, på samme måte og avslutt med å sette i bråm på din egen side.
Når du er ferdig, så må du preparere området du har sittet på. Dette er fullt av hull og ujevnheter og må glattes til. Ellers risikerer du at fuglen ikke vil lande, eller gå her. Sjekk at det ikke blir en bakke fra snaren og ned til bråmet.
Husk at snarene skal sjekkes annenhver dag. For å unngå rav på de fuglene som har gått i snaren, så festes ofte en gul eller rød tråd i bugda. Når snarene er snødd ned, så må du rive opp alt og bygge en ny haug og klappe det til. Å gjøre slakt arbeid her, straffer seg når man kommer og sjekker og man ser at fuglene har smøget.

En rype har her gått i snaren! Man kan her se, hvor bra og hurtig den dreper. Ingen tegn til kamp og fjærene er like fine. Snaring er en urgammel tradisjon som er iferd med å dø ut. Det synes jeg er synd, fordi det er både utfordrende og veldig gøy! Det finnes ingen fasit på snarefangst, men jeg har her delt mine beste tips med dere.