Thursday, February 16, 2006

Storfisk i natten....

Det er tidlig på kvelden ennå. Solen har gått ned og det begynner smått og bli kjølig. Jeg sitter ved elvebredden og venter på at laksen skal vise seg. Datoen viser 27. juni, noe tidlig ennå selv for laksen tenker jeg. 10 fiskeløse dager tærer på motet og mine forsøk tidligere på kvelden har ikke akkurat gitt meg større forhåpninger.
Tar et siste drag over hølen og drar opp i bilen der jeg treffer fiskekammeratene. Ikke napp hos de heller. En og annen laks har vist seg og den er stor! Nei ikke lett dette med junifiske etter laks, man må være ekstremt heldig for å lure en av dem til å ta. Vi bruker resten av kvelden til å snakke om løst og fast. Det faktum at vi ikke får fisk blir stille forbigått. Egentlig håper jeg på at sjøørreten har kommet på elva, siden elva har steget noen kubikk de siste dagene.

Nei de andre vil hjem å sove! Som vanlig er jeg igjen alene, med hele elva for meg selv. Det er svært tvilsomt at det er kommet noe sjøørret på elva. Ingenting er meldt inn lengre nede og jeg har egentlig lyst til å dra hjem. Siden jeg bor en times kjøring unna føler jeg for at jeg likså godt kan prøve når jeg først er her. En sort flue størrelse 9 monteres på enhånds stangen i klasse 7. det er blitt mye mørkere og snart må jeg på med lykta for å komme med rundt.

Idet jeg ankommer elva viser en fisk seg rett ovenfor der jeg står. Var det bever? Stort var det i alle fall. Jeg går litt nedenfor for å være sikker. På sjøørretfiske benytter jeg meg alltid av inntrekk. Rett som det er føler jeg at det er sjanse for fisk. For øvrig en følelse man bare får innimellom. Klokken er blitt halv 2 og det er så lyst at jeg ennå kan skifte flue uten å ha på lykta.
Jeg beveger meg nedstrøms noen skritt og legger et nytt speykast ut i hølen. Så smeller det! Fisken ruller og stanga bøyer seg kraftig. Yess en pen sjøørret på 3-4 kilo tenker jeg. Fisken ruser av gårde og jeg har store problemer med å følge med når jeg må gå nedstrøms. Så tror jeg at det har sluppet, det blir veldig slakk i snøret. Den har i stedet gått oppstrøms igjen og setter i et saftig sprang idet jeg får kontakt med den igjen. Denne må være enda større kanskje 5 kg. Jeg vet at det finnes grov sjøørret i denne elva.
Fisken viser ingen tegn til å roe seg ned og jeg må pent finne meg i å gjøre det den sier. Hjertet slår fort og hendene mine begynner og blir slitne. Et kvarter går, så viser den endelig tegn til å komme inn. Den kommer rolig inn til kanten og det er først da jeg ser at den er mye større. Da handen min er nesten borti den, ruser den på nytt ut i stor fart. Nei så var den ikke klar nå heller. Jeg småsnakker med meg selv om at denne fisken må jeg ikke miste!
Etter 5 nye minutter kommer den inn på nytt. Nå skal jeg være sikker og tar derfor på hodelykta. Det er da jeg ser at det er en storlaks! Får nesten tak i halen da den klikker fullstendig og drar i gang et utras jeg ikke har sjanse til å holde igjen. Så blir det stramt, litt for stramt. Pang sier det og så er snøret slapt. Følelsen idet det går opp for meg at fisken er borte kan ikke beskrives! Jeg roper det styggeste ordet jeg kan finne i hodet og roper det så høyt at jeg er sikker på at de kunne høre meg ned til sentrum, noen kilometer unna! Skuffet fortvilet samt knust av sorg drar jeg hjem i en hast. Nytter ikke å fiske nå som alt mot er borte. Jeg vil tro at fisken veide 8-9 kilo. Stort i denne elva og stort på enhånds!

Allerede neste dag er jeg oppegående etter tragedien. Det første jeg gjør er å binde opp nye fluer. Med sterkere fortom og større mot drar jeg på ny opp til hølen. Jeg starter lengre opp i hølen enn det jeg gjorde dagen før. Nå er det flere fisk oppe og viser seg i hølen nedenfor. Tydelig at mellomlaksen har kommet opp. Etter kort tid er det bom stopp og et tungt drag i snøret forteller om nok en pen fisk. Kanskje like store som den jeg mista? Den beveger seg sakte oppstrøms før den gir et kort utras. Så blir den straks mer medgjørlig. Kanskje litt for medgjørlig. Så kommer fisken inn etter 5 minutter og jeg håver en pen sjøørret på 2,5 kg. Litt skuffa samtidig som jeg gleder meg over årets første fisk er på land. Fisken er blank og har lus. Resten av natta kjenner jeg ingenting.
Det er tydelig at selv sørlandselvene kan skilte med nattfiske etter laks om man er heldig.

Monday, February 13, 2006

Nattfiske etter sjøørret! spennende fluefiske....

Det er fortsatt så lyst at jeg kan knytte på flua uten å bruke lykta. Den forholdsvis lyse juninatta brer seg over dalen. De andre har reist hjem. For tidlig for nattfiske etter sjøørreten. Den kommer ikke før i juli sier de til meg idet de drar hjem for å få seg søvn. Jeg har en liten mistanke om at den lille vann økningen kan ha bidratt til at sjøørreten har kavet seg opp fossen en kilometer lengre ned, som renes for et vanskelig hinder for fisken.

En sort flue størrelse 8 knyttes på samt fortomssynk smøres på for å unngå striping av fortommen i vannet. himmelen er klar og snart ser jeg de førte stjernene. Egentlig begynner jeg å tro at de har rett, kammeratene idet jeg tar mine første forsiktige skritt i hølen. Var det et vak jeg hørte lengre opp i hølen, eller var det beveren som plasket med halen for å varsle fare? Ikke bare bare å stå helt alene i mørket heller. Rett som det er ser jeg figurer og vesener. Eller var det bare en busk? bøsen finnes jo ikke sies det, for noe tøv...;)

Etter noen få forsiktige kast napper det til i snøret. En fisk på rundt 35 cm havner i håven. Er det brunørret eller sjøørret? Den ser mistenkelig blank ut. Vanligvis ankommer ikke slik fisk før uti juli i denne elva.
Jeg slipper den tilbake og fortsetter og jobber meg ned til brekket. Tanken slår meg at dette er bortkastet tid. Jeg tenker heller at jeg burde vært i seng for lengst. Da strammer snøret seg! Min første tanke er at det er en av steinene på brekket som flua henger fast i. det står iallefall bomfast! Ikke før jeg har tenkt det før kjenner jeg de tunge og seige rykkene og ser et hvitt plask fra brekket. Yess! Sjøørreten har altså kommet seg opp. Etter en kamp på ca 10 minutter får jeg håvet fisken som viser 1,8 kg på vekta. Nå kan kompisene angre på at de dro!

Hjertet slår som et atomkraftverk i det jeg fjerner flua fra fiskekjeften. Finnes det flere fisk i hølen?
Jeg vader meg forsiktig tilbake for å ikke skremme flere fisk. Den lille elva har en ok vannføring til nattfiske. Ikke lenge etterpå viser en fisk seg i et kraftig plask. Jeg venter 10 sekunder og kaster deretter i vaket. Fast fisk igjen! En heftig kamp og en vakker fisk på 1,9 finner veien til håven. Jeg tror ikke mine egne øyne! Slik fortsatte det i ca en time. 5 fisk på mellom 1,4- 1,9 er gjerne mer enn hva man kan vente seg. kan legge til at jeg var ute dagen etter og fikk 3 stykker til i samme vektklasse.

Dette er en av mine første og mest minnerike turer fra nattfiske etter sjøørret. Hemmeligheten er å treffe det rette lyset. I juni er det så lyst at fisken er mer sky enn ellers. Derfor hadde jeg et kanonfiske i den ene timen da det var som ”mørkest”. Mange kvier seg for å prøve tidligfiske etter sjøørret ettersom den gjerne er en fisk som ankommer seint. Min erfaring er at den kommer ca st. hans i ”min” elv. Stadig økende mengde laks har gjort sitt til at sjøørreten blir stadig færre. Til gjengjeld føler jeg at snittvekten øker.
På dagtid finner du sjøørreten på steder der den føler seg trygg. På bunnen av en høl, under greiner eller i et stryk eller foss. På kvelden trekker den seg ofte ned mot brekket eller stiller seg foran eller bak en stein. Den liker helst strøm av den svakere typen. Ikke vad! I alle fall der du har annet valg. Er jeg alene i elva vader jeg rett før jeg drar hjem slik at jeg ikke skremmer fisken før jeg har fisket på den.

Det er overhodet ikke vanskelig å fiske sjøørret på natten, men det krever at man kan kaste uten å se snøret. Gjør deg kjent på fiskestedet på dagtid slik at du slipper ubehagelige overraskelser i form av steiner etc. som kan få deg til å falle.
Når det gjelder hvordan selve fisket foregår er det svært enkelt. Jeg har alltid likt å kaste rett på elva og mende oppstrøms. Men jeg har samtidig tatt svært mye fisk ved å kaste tradisjonelt skrått nedstrøms.
Fortommen bør være lang, minst 1,5 ganger stanglengde helst 2. fortommen må ikke stripe! selve stanga kan gjerne være den du bruker i sjøen eller til og med ørretstanga di! klasse 5 - 7 holder lenge. fisket foregår i 99% av tilfellene med flytesnøre. jeg foretrekker klump.
Tidligere har jeg ilagt fluevalget stor betydning, men ettersom jeg etter hvert har fått mye erfaring innenfor feltet har jeg skjønt at det spiller mindre rolle enn jeg hadde trodd. En standard flue er zulu zonker bundet på str 8 eller 9. Vær heller ikke redd for å bruke store fluer. Jeg bruker ofte fluer på opptil 15 cm og fisken tar den mer enn gjerne, selv på liten vannføring. Det er gjerne den større fisken som lar seg lure av dette. Fargen på flua bør bør være svart. I alle fall bør vingen være det selv om det også tas fisk på gule og grønne fluer som ikke har samme silhuett effekt. Husk at sjøørreten har kvasse tenner så det lønner seg å ikke slurve når man binder. Bruk tid og bruk superlim på hodet. Lakk er ubrukelig for å si det mildt!

Så ønsker jeg dere lykke til i denne spennende jakten. Har du ikke prøvd det før bør du være advart! Det kan være svært så vanedannede!

Monday, February 06, 2006

Fluer


Ny oppdatering på fluefronten. Et mønster som har gitt oss mye fisk på høstparten av sesongen i elva. Phatagorva kan bindes i forskjellige sizer og varianter. funker best med mye glitter og stæsj..

Sunday, February 05, 2006

Noen tanker om laksen...

Så sitter man her i snøhelvete og undrer. hvorfor tok laksen der i sommer? og hvorfor fikk jeg ikke noe under de gode forholdene på den turen da? spørsmålene er mange og like umulige å svare på hver gang. jeg mener bestemt at det er visse hendelser som avgjør om fisken tar eller ei. ofte kan dette være ting som væromslag, forandring av lys osv.. man bør være nøyere med å lese værets og lysets påvirking av fisket.

Dette har jeg lagt spesielt merke til under sjøørretfiske om natten. for oss mennesker kan det være bekmørkt hele tiden, mens fisken oppfatter forandringer i lyset/mørket. plutselig kan både du og kameraten din ha fast fisk samtidig etter å ha fisket både en og 2 timer uten resultat. jeg er overbevist om at det er lysforandringer som her spiller inn..

Jo lengre mot høsten man kommer jo hissigere er laksen og mer villig til å ta. dette er kun egne erfaringer. har hørt mange si at laksen er mer bitevillig i juni. det kan sikkert stemme. problemet er bare at det nesten ikke er fisk på elva i juni. har fått svært få junilaks i mitt liv. det er et utfordrende fiske og krever mye konsentrasjon og pågangsmot. forskjellen er også det at junilaks er mye sprekere enn høstlaksen, selv om den er aldri så blank. kanskje en motivasjon for å holde på?

For hvert år lærer man noe nytt. og for hvert år glemmer man ting. like mange om ikke flere fluer i boksen og så ender man opp med å bruke de 3-4 samme gamle mønstrene som før. en vinter kan få mang en ting til å gå i glemmeboka. like naiv stiller jeg opp 1 juni, sikker på å få en laks. den naiviteten gjelder ikke bare da. selv etter 25 fiskeløse dager er motivasjonen ennå på topp!
og hva er dte som driver en person til denne galskapen? jo det er tilfredsstillelsen i å kjenne en laks i andre enden an lina som drar avsted i ekspressfart. den gode følelsen av å ha lurt en vakker og myteomspunnet fisk som jo laksen er. ofte er da skuffelsen stor når man finner ut at fisken ikke er så stor som man trodde. har du først kroket en stor laks er det ingen vei tilbake. man blir hektet for livet!

kom gjerne med egne syns punkt på akkurat dette...



Måtte neste sesong bli den beste for dere alle!

Wednesday, February 01, 2006

bilder





noen bilder må til. Bilder av en av nakkene og tippet fjærene jeg farget. samt ei gp som er bundet av bla. de farga greiene..