Laks og sjøørret som har latt seg lure av teknikkene nevnt under.
Frem til sesong start vil jeg fokusere på artikler som tar sikte på forskjellige forhold i elva. Fra før av har jeg fortalt dere om fiske etter sjøørret nattetid og en liten artig hendelse da storlaksen glapp i nattemørket.
Neste artikkel vil jeg fokusere på fiske i flom elv:
Vekkerklokka ringer. Huff, klokken 4 er ikke en menneskelig tid å stå opp på! Nista blir klargjort i en fei og jeg er snart på vei til elva som det tar en time å kjøre til. Grunnen til at jeg er oppe så tidlig denne dagen er at det har regnet hele natten, og det i store mengder. Det kribler i magen på vei bort. Håper ikke politiet er ute på veien så tidlig. Vaderne har jeg tatt på meg da jeg dro hjemmefra og jeg er klar til å hoppe i elva og hale opp laks, tror jeg..
Idet jeg ankommer elva, er det ennå mørkt. Ved en bro der det er lys får jeg sett elva. Den er enorm, mye større enn jeg hadde trodd. Vel, så blir kanskje dette en bomtur? Det flyter stokker, gress, grønske og annet dritt i elva noe som gjør det umulig å fiske. I alle fall med flue.
I det det lysner tar jeg med fluestanga og knytter på flomflua, som er min klare favoritt under slike forhold. Den er ca 15 cm lang og er alt annet enn lett å kaste med ettersom den er ladet med en stor tungsten conehead. Fortsatt mye dritt i elva. Mine første kast er resultat løse. Bare dritt på flua. Jeg tar en lengre pause og drar end igjen. Like dødt og umulig å fiske. Etter et kvarters matpause drar jeg lengre ned i elva. I håp om å høre at det får noe. Det er ennå ikke helt lyst da jeg ankommer. Neida like dødt der. Jeg bestemmer meg for å dra hjem. På vei tilbake slår en tanke meg, hva med å bare prøve wobbleren noen kast? Tja hvorfor ikke, når jeg først er her.
På første kastet smeller det tungt til i stanga. En pen 2 kilos sjøørret havner snart i håven. Yess, så var det fisk som ville ta allikevel. På neste kast tar en pen fisk kroken, men jeg mister den rett etterpå. 4 kastet sitter en ok fisk på. Den tok høyt på brekket, tydelig at fisken beveger seg opp elva nå. Den kjører ganske hardt og viser seg i et par sprange. Strømmen er sterk og jeg har store problemer med å få den inn. Så kommer noen danske fiske til syne oppe ved broa. Pokker de har sett meg! Med det mener jeg at jeg ikke ønsker å røpe hva jeg fisker med. Sjåføren i bilen roper – trenger do gelp? Jeg svarer ikke i frykt for at de skal komme ned, men det gjør de. Helt ville. 2 menn og ei kjerring på slep som hyler og skriker som om de hadde sett jævelen sjøl. Egentlig er jeg litt glad og. Han ene kommer med både tailer,klepp og en stor håv.
Etter 2 minutter får jeg laksen inn til siv kanten. Her håver dansken laksen for meg. Den er noe brun men får bli med hjem og blir røykelaks en gang til høsten. Den veier 4 kilo. Frem til kl. halv 2 på ettermiddagen har vi et kanonfiske og vi tar selvsagt baglimiten og mer kunne vi også fått.
Et par uker seinere er det ny flom. Denne gangen er jeg fast bestemt på å ta revansj med flua. Jeg ankommer tidlig også denne dagen. Sammen med 2 håndsstangen og min trofaste 15 cm flomflue, går jeg rolig ned til bredden. Den forrige flommen drog nok med seg betydelig mer dritt enn hva denne gjør. Jeg vader over til en liten øy. Flommen har nok nådd sitt høyepunkt. Mine første kast er resultatløse, selv om flua skinner og går fint i det mørke vannet.
Så sier det pang! En ok fisk har tatt flua. Den ruser litt av sted med engang, før jeg får kontrollen. Fisken er ikke så stor som jeg først trodde. En pen svele på 2,5 kg, men den er ganske blank. Jeg får to laks til i samme vektklasse før jeg gir meg.
Noen dager etter er elva fortsatt høy.jeg og en kammerat prøver i en høl, vi tidligere har tatt en del fisk på denne vannstanden. Jeg venter til kvelden kommer. Da monterer jeg flyelina og finner frem en 15 cm sunray. Det går ikke mange kastene før makkeren har fast fisk. På enhåndsstang, ser denne fisken utrolig stor ut. Den kjører også ganske bra og viser seg i et par fine hopp. Fisken er seig og vil ikke inn. 10 minutter går og jeg får endelig tak i sporden og drar den på land. Rett over 4 kilo er bra til denne elva å være. Rett etterpå er det min tur. Fluen sveiper fint over en strøm som markerer skillet mellom ei dyp grop og danner et slags brekk midt i hølen. Her står det ofte fisk. Det gjør det denne gangen også. Den kommer opp og slår hardt etter flua, men bommer! –Neii- roper jeg! I det jeg ser bort på snøret igjen kommer laksen på ny og tar flua så det plasker. Jøss, der var jeg heldig. Etter en kort men hektisk fight, får jeg får presset fisken inn til kanten og tailet den. Ikke stor men blank og full av lus. Helt uvanlig så høyt oppe i elva. Senere den kvelden mister jeg 5 fine fisker til, deriblant en pen mellomlaks.
Sunray på høstflom som har klarnet opp er noe av det giftigste som finnes. Spesielt om du fisker den med flyteline på kvelden, når andre går og plasker med tunge synkeliner. Jeg binder dem bare på aluminiumstube. Når elva er som mest farget er det store og sterke fargefluer som gjelder. Helst fluer i hot orange/fl. Orange. Fluer på 12-15 cm er det som virker å fungere best. Og sammen med synkesnøre er det inntrekk som gjelder. Bare se for deg at det kommer mye dritt rekende ned elva. Fisken er vant til å se det og legger ikke merke til det. Hvis du fisker flua sakte innover med inntrekk vil fisken reagere på dette siden fluen beveger seg i motsatt retning av hva rusket og rasket gjør. Om du ikke gjør inntrekk så se til å dra i snøret. Bruk umåtelig mye flash i fluene. Jeg benytter meg av mirrorflash som jeg legger under undervingen. Gjerne 10-15 strå og har i tillegg gull og orange angelhair i store mengder inne i vingen. Uttrykket less is more gjelder ikke her!
Når flommen synker litt og vannet klarner, kan det bli vanskelige forhold. Da er morgen og kveldsfiske best. Det virker også som at det bare er den blanke og nygåtte fisken som tar. Det er da en fordel å vite hvor denne fisken stopper. Det er under slike forhold at jeg bruker salar mønstrene med conehead, de fungerer ypperlig(en del av dem) på synkende flom. Andre jeg kjenne bruker små fluer når fisken ikke tar på disse forholdene. Selv har jeg dårlig erfaring med det. Husk å stå på land når du fisker i flom. Fisken går helt inn til bredden. Det er ikke få fisk jeg har tatt kloss inntil land på høy elv. Fisk derfor flua helt inn. Strømmen er ofte ganske sterk så fisken vil ofte søke inn langs land der strømmen ikke er fullt så ille. Det gjelder også å fiske sakte under disse forholdene. Fisken har dårlig sikt og det må kanskje flere forsøk til for at den skal klare å ta agnet ditt.
Neste artikkel vil jeg fokusere på fiske i flom elv:
Vekkerklokka ringer. Huff, klokken 4 er ikke en menneskelig tid å stå opp på! Nista blir klargjort i en fei og jeg er snart på vei til elva som det tar en time å kjøre til. Grunnen til at jeg er oppe så tidlig denne dagen er at det har regnet hele natten, og det i store mengder. Det kribler i magen på vei bort. Håper ikke politiet er ute på veien så tidlig. Vaderne har jeg tatt på meg da jeg dro hjemmefra og jeg er klar til å hoppe i elva og hale opp laks, tror jeg..
Idet jeg ankommer elva, er det ennå mørkt. Ved en bro der det er lys får jeg sett elva. Den er enorm, mye større enn jeg hadde trodd. Vel, så blir kanskje dette en bomtur? Det flyter stokker, gress, grønske og annet dritt i elva noe som gjør det umulig å fiske. I alle fall med flue.
I det det lysner tar jeg med fluestanga og knytter på flomflua, som er min klare favoritt under slike forhold. Den er ca 15 cm lang og er alt annet enn lett å kaste med ettersom den er ladet med en stor tungsten conehead. Fortsatt mye dritt i elva. Mine første kast er resultat løse. Bare dritt på flua. Jeg tar en lengre pause og drar end igjen. Like dødt og umulig å fiske. Etter et kvarters matpause drar jeg lengre ned i elva. I håp om å høre at det får noe. Det er ennå ikke helt lyst da jeg ankommer. Neida like dødt der. Jeg bestemmer meg for å dra hjem. På vei tilbake slår en tanke meg, hva med å bare prøve wobbleren noen kast? Tja hvorfor ikke, når jeg først er her.
På første kastet smeller det tungt til i stanga. En pen 2 kilos sjøørret havner snart i håven. Yess, så var det fisk som ville ta allikevel. På neste kast tar en pen fisk kroken, men jeg mister den rett etterpå. 4 kastet sitter en ok fisk på. Den tok høyt på brekket, tydelig at fisken beveger seg opp elva nå. Den kjører ganske hardt og viser seg i et par sprange. Strømmen er sterk og jeg har store problemer med å få den inn. Så kommer noen danske fiske til syne oppe ved broa. Pokker de har sett meg! Med det mener jeg at jeg ikke ønsker å røpe hva jeg fisker med. Sjåføren i bilen roper – trenger do gelp? Jeg svarer ikke i frykt for at de skal komme ned, men det gjør de. Helt ville. 2 menn og ei kjerring på slep som hyler og skriker som om de hadde sett jævelen sjøl. Egentlig er jeg litt glad og. Han ene kommer med både tailer,klepp og en stor håv.
Etter 2 minutter får jeg laksen inn til siv kanten. Her håver dansken laksen for meg. Den er noe brun men får bli med hjem og blir røykelaks en gang til høsten. Den veier 4 kilo. Frem til kl. halv 2 på ettermiddagen har vi et kanonfiske og vi tar selvsagt baglimiten og mer kunne vi også fått.
Et par uker seinere er det ny flom. Denne gangen er jeg fast bestemt på å ta revansj med flua. Jeg ankommer tidlig også denne dagen. Sammen med 2 håndsstangen og min trofaste 15 cm flomflue, går jeg rolig ned til bredden. Den forrige flommen drog nok med seg betydelig mer dritt enn hva denne gjør. Jeg vader over til en liten øy. Flommen har nok nådd sitt høyepunkt. Mine første kast er resultatløse, selv om flua skinner og går fint i det mørke vannet.
Så sier det pang! En ok fisk har tatt flua. Den ruser litt av sted med engang, før jeg får kontrollen. Fisken er ikke så stor som jeg først trodde. En pen svele på 2,5 kg, men den er ganske blank. Jeg får to laks til i samme vektklasse før jeg gir meg.
Noen dager etter er elva fortsatt høy.jeg og en kammerat prøver i en høl, vi tidligere har tatt en del fisk på denne vannstanden. Jeg venter til kvelden kommer. Da monterer jeg flyelina og finner frem en 15 cm sunray. Det går ikke mange kastene før makkeren har fast fisk. På enhåndsstang, ser denne fisken utrolig stor ut. Den kjører også ganske bra og viser seg i et par fine hopp. Fisken er seig og vil ikke inn. 10 minutter går og jeg får endelig tak i sporden og drar den på land. Rett over 4 kilo er bra til denne elva å være. Rett etterpå er det min tur. Fluen sveiper fint over en strøm som markerer skillet mellom ei dyp grop og danner et slags brekk midt i hølen. Her står det ofte fisk. Det gjør det denne gangen også. Den kommer opp og slår hardt etter flua, men bommer! –Neii- roper jeg! I det jeg ser bort på snøret igjen kommer laksen på ny og tar flua så det plasker. Jøss, der var jeg heldig. Etter en kort men hektisk fight, får jeg får presset fisken inn til kanten og tailet den. Ikke stor men blank og full av lus. Helt uvanlig så høyt oppe i elva. Senere den kvelden mister jeg 5 fine fisker til, deriblant en pen mellomlaks.
Sunray på høstflom som har klarnet opp er noe av det giftigste som finnes. Spesielt om du fisker den med flyteline på kvelden, når andre går og plasker med tunge synkeliner. Jeg binder dem bare på aluminiumstube. Når elva er som mest farget er det store og sterke fargefluer som gjelder. Helst fluer i hot orange/fl. Orange. Fluer på 12-15 cm er det som virker å fungere best. Og sammen med synkesnøre er det inntrekk som gjelder. Bare se for deg at det kommer mye dritt rekende ned elva. Fisken er vant til å se det og legger ikke merke til det. Hvis du fisker flua sakte innover med inntrekk vil fisken reagere på dette siden fluen beveger seg i motsatt retning av hva rusket og rasket gjør. Om du ikke gjør inntrekk så se til å dra i snøret. Bruk umåtelig mye flash i fluene. Jeg benytter meg av mirrorflash som jeg legger under undervingen. Gjerne 10-15 strå og har i tillegg gull og orange angelhair i store mengder inne i vingen. Uttrykket less is more gjelder ikke her!
Når flommen synker litt og vannet klarner, kan det bli vanskelige forhold. Da er morgen og kveldsfiske best. Det virker også som at det bare er den blanke og nygåtte fisken som tar. Det er da en fordel å vite hvor denne fisken stopper. Det er under slike forhold at jeg bruker salar mønstrene med conehead, de fungerer ypperlig(en del av dem) på synkende flom. Andre jeg kjenne bruker små fluer når fisken ikke tar på disse forholdene. Selv har jeg dårlig erfaring med det. Husk å stå på land når du fisker i flom. Fisken går helt inn til bredden. Det er ikke få fisk jeg har tatt kloss inntil land på høy elv. Fisk derfor flua helt inn. Strømmen er ofte ganske sterk så fisken vil ofte søke inn langs land der strømmen ikke er fullt så ille. Det gjelder også å fiske sakte under disse forholdene. Fisken har dårlig sikt og det må kanskje flere forsøk til for at den skal klare å ta agnet ditt.
No comments:
Post a Comment